Orkelsjøen 3: Sandlo, rødstilk og strandsnipe i vannkanten, 17. + 18.06.2024

 

Sandlo

Rødstilk

Strandsnipe

Hva har sandlo, rødstilk og strandsnipe til felles, ut over at de alle tre er vadefugler? Jo, ved Orkelsjøens vannkant finner de alle mye og god mat nå om sommeren.

Flere steder langs vannkanten rundt Orkelsjøen så vi disse tre artene ivrig opptatt med matsøk. Der vegen er lagt tett ned mot vannkanten, kom vi nær nok til å få tatt mange bilder av dem fra bilvinduet, uten at de ble skremt fra matfatet.

Vi så flere par med sandlo. Felles for dem alle var at de enda ikke var kommet i gang med hekkinga. Det skjer nok snart, for denne arten, i likhet med andre vadere, trekker ned fra fjellet allerede i august. 

Rødstilk var det også flere av ved Orkelsjøen, både i vannkanten og i grunne mindre vatn like ved. Denne litt større vaderen var rastløs på vandring langs vannkanten, der den fant noe å spise.

Strandsnipa så vi også mange par av. De var litt mer skvetne enn de to andre artene. Av den grunn måtte vi bruke ekstra tid for å komme på "skuddhold" av denne vaderen. Også hos strandsnipene ved Orkelsjøen var det nok like før parene startet hekkinga.

Orkelsjøen 2: Den vesle temmincksnipa finner gode forhold ved innsjøen, 17.06.2024

 

Den minste av vaderne ved Orkelsjøen er temmincksnipa, vår nest minste vadefugl. 

Bare dvergsnipe er mindre enn den kjappe temmincksnipa,

som regnes som en av karakterartene ved denne lokalitetet.

Under vårt opphold ved Orkelsjøen fra mandag til tirsdag denne uka, 

kom vi over noen individer av denne lille og vakre vaderen.

Ofte gikk de i vannkanten på stadig leting etter noe å spise.

For temmincksnipene var det nok larver og andre småkryp som de lette etter.

Jeg la meg ned på stranda rett ved vannkanten et lite stykke unna temmincksnipa.

Den kom gående uforstyrret videre rett mot meg, og stoppet ikke opp.

Da den passerte nærgrense på objektivet mitt, lå jeg helt rolig.

Temmincksnipa passerte så forbi meg bare noen få cm unna!

Reiret er gjerne plassert ikke langt unna, der det vokser litt gras, lyng og noen busker.

Der finner den god beskyttelse og gjemmer seg bort for eventuelle predatorer.

Om vinteren holder temmincksnipene til enten ved Middelhavet eller i Afrika sør for Sahara.

Det er nok lurt, for ved Orkelsjøen er det naturlig nok lite mat å finne for denne lille vaderen.

Orkelsjøen 1: Tett på en løvsanger, vår mest tallrike trekkfugl om sommeren, 18.06.2024

 

Løvsangeren får æren av å være først ute blant alle de ulike fugleartene det ble mange bilder av under oppholdet ved Orkelsjøen i Oppdal fra mandag til tirsdag denne uka.

Ikke bare er den svært liten, og den aller minste av fuglene vi fikk sett og tatt bilder av,

men også trallrik. Ingen annen fugl finnes det flere av i Norge om sommeren enn nettopp løvsangeren.

Alle bildene i dette innlegget er av den samme hannen, der den satt i buskene tett ved der vi kjørte, og sang sin velkjente strofe om igjen og om igjen. 

Den var nok allerede godt i gang med årets hekkesesongen. Reiret er kulerundt og plasseres godt skjult nede på bakken. I dette sørger paret for at det blir enda flere løvsangere i løpet av sommeren.

Godt er det, for løvsangeren har en lang og farefull trekkveg sørover når høsten nærmer seg.

For denne lille småfuglen, som er helt avhengig av insekter og larver, trekker helt ned til Afrika, 

noen faktisk så langt som til Sør-Afrika. Imponerende av en fugl på 11 cm lengde og som veier bare noen få gram!