10 havørnunger ble sendt til Irland

Denne havørnungen, med fortsatt noe dun på hodet, var en av ti som fredag morgen ble sendt med et chartra fly til Irland. Om noen uker vil den kunne fly fritt rundt i sitt nye hjemland.

Disse fem var med på å klargjøre forsendelsen av havørnunger fra gården Åsan Østre på Kvislabakken (f.v.): Vilde Fasteraune (dyrepleier ved Anicura Dyresykehus Stjørdal), Torgeir Nygård (forsker ved NINA), Tom Roger Østerås (reservepappa for havørnungene), Duncan Halley (forsker ved NINA) og Roy Halley (assistent).

Tom Roger Østerås har i mange år tatt seg av skadde rovfugler.

Denne havørnungen, i likhet med de ni andre, var derimot helt friske!

Vilde Fasteraune er dyrepleier og student. For henne var det første gang hun fikk holde en stor havørnunge med et sikkert grep rundt de sylskarpe klørne.

Veterinær Per Jørgen Engum (i blått) konstaterte at også denne havørnungen var frisk og klar for en flyreise til Irland.

Hver enkelt havørnunge ble målt og veid grundig. Her ble nebbhøyden sjekket på nærmeste millimeter.

Havørnungene ble flittig fotografert denne dagen. I bakgrunnen har selveste Arne Moksnes tatt fram mobilen for å ta noen bilder av havørnungen.

Både havørnungene og Tom Roger likte seg godt i finværet under tuntreet på gården Åsan Østre.

Roy og Duncan Halley hadde ansvaret for å bokføre alle dataene for hver enkelt havørnunge

Hver havørnunge ble nøye veid hengende i vekta i en IKEA-pose.

Havørnungene ble godt pleiet inne i store rom i fjøset ved gården

- Det var da måte på hvor mange bilder dere må ta av meg. Det skal bli godt å komme til Irland"

Sendte ti nye havørnunger fra Trøndelag til Irland

Denne uka klargjorde forskerne fra NINA og deres medhjelpere ti nye havørnunger som fredag morgen ble sendt med fly til Irland. Vi var med da havørnungene ble grundig undersøkt før flyreisa. Det skjedde ved gården Åsan Østre på Kvislabakken.

Forskerne Torgeir Nygård og Duncan Halley ved NINA – Norsk institutt for naturforskning, har jobbet med prosjektet havørnunger til Irland siden 2007. Fra 2007 til 2011 ble hele 100 havørnunger sendt til Irland. Denne sommeren får den irske bestanden et påfyll av ti nye havørner, årsunger som alle kommer fra havørnreir i Trøndelag.

50 nye havørnunger på tre år

-Egentlig skulle vi sendt av gårde noen flere havørnunger enn de ti denne sommeren. Den dårlige våren med kulde og snø til langt ut i mai, har gjort at havørnene på kysten av Trøndelag har hatt en svak hekkesesong. Planen er at vi over tre år skal få sendt tilsammen 50 nye havørnunger til Irland, forteller Duncan Halley.

Grunnen til at irene ønsker seg flere nye havørnunger fra Trøndelag, er for å sikre den nå etablerte hekkebestanden i Irland. Ved å motta nye havørnunger vil bestanden få større aldersspredning. En større bestand vil også være mindre utsatt. Havørnene i Irland ser ut til selv å ha fått fram seks unger dette året.

Hentet fra ti reir på kysten

Torgeir Nygård var med da årets ti havørnunger ble hentet fra ti ulike reir på Trøndelagskysten. Forskerne tok da ut den ene av to unger fra reirene. Årets forsendelse til Irland kommer fra Frøya med seks unger, to fra Flatanger og en hver fra Hitra og Leka.

-Vi prøver å gjøre jobben ved reirene så raskt som mulig. Det går som regel smertefritt. Allerede etter 15 minutter så vi en av foreldre komme med fisk til den gjenværende ungen i reiret. Noen av havørnungene som vokser opp på Trøndelagskysten også denne sommeren, får nok et kort liv på grunn av alle vindmøllene, hevder Torgeir Nygård.

Enda er ikke de nye og ekstra store vindmøllene på Frøya ferdig bygd. Fra Smøla vet man at vindmøller tar livet av rundt ti havørner i året. Hvordan dette blir på Frøya, er forskerne spente på.

Hektisk under tuntreet

Sist torsdag var det hektisk aktivitet i skyggen under tuntreet ved gården Åsan Østre på Kvislabakken. Tom Roger Østerås har vært reservepappa for de ti havørnungene i noen dager. Han leier kårstua ved gården og har hatt havørnene i store rom inne i låven. I tur og orden hentet han ut ungene, med et solid grep rundt de sylskarpe klørne.

Veterinær Per Jørgen Engum fra Anicura Dyresykehus Stjørdal så til hver enkelt av de ti ungene, og kontrollerte at fuglene var i godt hold og klare for en forsendelse til Irland.

-Dette har jeg vært med på i alle de årene de har drevet prosjektet. Alle havørneungene, også årets, har vært sunne og friske, forteller veterinæren.

Hver enkelt havørnunge ble veid og målt. Fra før hadde de fått hver sin ring på føttene. På den måten vil nok de norske forskerne følge nøye med hvordan det går med havørnene i Irland.

-I Irland blir fuglene satt i store bur, og fores via en kanal, for å unngå kontakt med mennesker. Om noen uker blir de sluppet fri og kan da greie seg på egen hånd i den sørvestlige delen av Irland. Jeg har selv vært i Irland flere ganger og sett at dette er en vellykket reetablering av havørn i Irland, sier Torgeir Nygård.

(Denne artikkelen med de seks første bildene stod på trykk i lokalavisa Bladet lørdag 27.06.)

Spennende sjekk av bikubene på Dregsetsve!

Jeg har drtevet med birøkt i små skala fra vår eiendom Dregsetsve på Skatval i 15 år.
Dette sammen med en tidligere kollega fra Flatåsen i Trondheim.

Å være hobbybirøkter byr på både oppturer og nedturer.
I fjor kunne vi høste hele 80 kg sommerhonning. Året før var resultatet null!

I år fikk vi utvidet bigården noe, fra tre gode bifolk (bikuber) til seks.
De siste ukene har vært ekstra spennende for oss, særlig da det slo til med knallvær!

Dermed tok jeg en sjekk gjennom alle de ni bikubene denne uka.
Da hadde alle fått ei skattekasse (der vi henter ut eventuell honning) over ynglerommet.

Jeg kikket i tur og orden oppi alle de seks skattekassene.
Det så veldig lovende ut! I alle kassene var det godt med bier,
som var i ferd med å fylle cellene med lys og velsmakende sommerhonning!

Nå skal bigården få fred de neste ukene.
Om noen uker er det tid igjen for å sjekke hvordan det har gått.
Kanskje får vi et rekordstort uttak av sommerhonning etter denne sommeren?

Det ser i alle fall veldig lovende ut!
Nå blomstrer også villbringebæra, den viktigste av alle planter for våre bier!

Orkelsjøen 7: Boltiten badet rett foran oss!

På veg ned mot Oppdal, og lenge før bjørkebeltet,
stoppet vi for å se mere etter boltiten jeg tok noen få bilder av dagen før.

Det skulle vise seg å bli en "innertier"!

En fotokompis og jeg var sammen om denne fotoøkta, der vi kom over to boltiter.
Begge var med stor sannsynlighet hunner, fjærdrakten tatt i betraktning.

Det ene individet forsvant ganske raskt,
men det andre derimot lot oss komme nærmere og nærmere og brydde seg egentlig lite om oss.

Vi fikk oppleve at boltiten gjennomførte et formiddagsbad i en liten pytt rett ved en snøskavl som smeltet raskt i varmen.

Aldri tidligere hadde noen av oss to opplevd akkurat dette med en boltit.
Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett bilder av badende boltit tidligere.

Dermed ble dette noen unike bilder!

Ikke nok med det. Da boltiten var ferdig med morgenbadet,
var det tid for å tørke fjærdrakten og spise litt mere formiddagsmat.
Det ble det også mange bilder ut av.

Dette ble dermed uten tvil mitt heftigste møte med en boltit "ever",
og en super avslutning på turen inn til Orkelsjøen i Oppdal!

Orkelsjøen 6: Tidlig morgen med skodde rundt innsjøen

Tirsdag i forrige uke ble en knalldag ved Orkelsjøen i Oppdal.
Jeg var grytidlig oppe, og takk for det!

For rundt hele sjøen lå det skodde, og som sola skinte litt gjennom.
Dermed ble det mange bilder av området ved alle hyttene.

En snodig "skoddebue" fikk jeg også med,
noe som vises på to av bildene.

Seinere på morgenen forsvant skodda,
og en knallblå himmel lyste opp hele landskapet ved Orkelsjøen,
og et par småvatn som ligger like ved.

Bare isrester var igjen i vannkanten,
mens en vakker kveldshimmel fra kvelden før får avslutte landskapsbildene fra Orkelsjøen.

På veg nedover mot Oppdal kom jeg over to smeltende snøbreer som minnet om noe helt annet enn bare snø, i alle fall med litt fantasi.

Må ta med et bilde av den ene av de to rødnebbternene som jeg skrev om for et par dager siden.
Den snudde seg mot morgensola og var nok godt fornøyd med at det ble nok en finværsdag ved Orkelsjøen.