torsdag 30. april 2020

Tre varierende netter på tiurleik et sted i Stjørdal


Røy,  fra den andre natta (Bilde 1 - 8)























Tiur fra den andre natta (Bilde 9 - 12)











Kamuflasjeteltet, av god gammel årgang


Tiur, fra den første natta (Bilde 14 - 15)





Da har jeg hatt tre netter på rad ved den samme tiurleiken "et sted i Stjørdal".
Dette var den leiken jeg var og så etter sist søndag,
og som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg.

I korte trekk er dette hva jeg opplevde de tre nettene:

Den første natta:
En tiur satt på nattkvist bak teltet mitt, ikke langt unna.
Teltet hadde jeg plassert på samme sted hvor jeg tidligere har hatt orkesterplass til leiken.
Tiuren var i gang kl. 03.00, første halve timen i treet,
og deretter en snau halv time nede på snøen, hvor den spilte litt.
Da var det enda ganske så mørkt.
De to siste bildene viser tiuren i spill, tatt på hele 20.000 ISO!
Ei røy satt i treet rett over meg og kaklet litt,
også etter at tiuren dro sin veg.
Resten av natta var det rolig på leiken.

Den andre natta:
En tiur gikk og spilte bak teltet mitt kl. 22. Deretter ble det stilt.
Først kl. 04.00 registrerte jeg spill.
Etter hvert ble det i alle fall to tiurer som var i gang, kanskje tre også.
Tiuren bak teltet og en til hadde med seg minst fire røy,
og som de dro med seg bortom der jeg lå.
Også denne natta lå jeg på det samme faste stedet.
Det ble litt spill, og noe slåssing som jeg kunne høre i bakgrunnen.
Etter hvert kom røyene opp fra spillstedet og satte seg i trærne ikke langt unna meg.
Dermed fikk jeg tatt mange bilder av de minst fire røyene.
Den ene tiuren spilte langt unna da den tok turen samme veg tilbake.
Dermed ble det noen bilder av den også, mellom og delvis bak busker og trær.
Det var helt stilt på leiken kl. 08.15.

Den tredje natta:
Teltet ble flyttet til et nytt sted ikke langt unna der det stod de to første nettene,
i håp om å få til bedre bilder uten all vegetasjon foran.
Nå ble det ikke helt slik denne natta.
Bare en tiur var i aktivitet, delvis bak teltet.
Den spilte i to timer fra kl. 03.00 til 05.00.
Da ga den opp og ruslet vekk.
Deretter var det helt stilt på leiken resten av morgenen!

Oppsummert:
Som du ser, er det ikke likt fra natt til natt på en tiurleik.
Av de tre nettene jeg var ute denne gangen,
var det egentlig bare den andre natta som ga noe foto-resultat.

Hvorfor det er slik, er jeg ikke sikker på, og blir muligens bare gjetninger.
Kanskje forstyrret jeg litt med min tilstedeværelse?
Kanskje ble alle røyene paret den andre morgenen, og leiken dermed var over?
Kanskje var det noe annet som forstyrret leiken?

Uansett, en opplevelse er det alltid å ligge ute i vårskogen,
å høre tiurene og røyene, og noen ganger få bilder av dem.

Årets bilder av røy er de beste jeg noen gang har tatt!

tirsdag 28. april 2020

Nytt kveldsmøte med beveren ved Theisendammen


Bever (bilde 1 - 6)

















Den gamle beverhytta (Bilde 7 - 8)





Den nye beverhytta


Theisendammen (Bilde10 - 13)











Fiskemåker


Stokkand hann


Blyberget


Beverkanal


Sist søndag kveld gikk turen igjen til Theisendammen i Bymarka.
På bare noen få dager var mye av snøen smeltet bort,
og det meste av is på dammen var nå blitt nærmest bare ei issørpe.

Bilder av beveren ble det også denne kvelden,
i området mellom den gamle og den nye beverhytta.
En av beverne tok da også en tur inn i den gamle hytta.

Denne kvelden gikk det mye på elvesnelle i vannkanten.
Helt på tampen, da klokka passerte 21.30 svømte ett individ 
opp bekken som renner inn i Theisendammen.
Der gikk den på land og spiste blåbærris.

Det er alltid mye annet å se ved Thesiendammen.
Bilder fikk jeg denne gangen av både fiskemåker og en stokkand hann.

Fire krikkender og en toppand hann var nye arter jeg fikk sett 
ved Theisendammen denne vårkvelden.

mandag 27. april 2020

Lovende sjekkerunde av en tiurleik i Stjørdal


Tiur 1


Tiur 2


Mange tiurspor


Tiurskit (Bilde 4 - 8)














Nattkvistfuru


Gammelskog


Høyreiste furuer


Gammelskog


Snøkanten


Snøen smelter vekk!


Da er det tid for tiurleik i Trøndelag!
Mens folk sørpå har konkludert med at årets tiurleik er over,
er vi i Trøndelag bare i startgropa.

Søndag formiddag tok jeg turen oppom en tiurleik "et sted i Stjørdal".
Der hadde jeg suksess for over ti år siden!
Årene deretter var denne leiken bare en skygge av seg selv.

De to bildene her av tiur er de siste jeg fikk tatt på denne leiken,
for hele sju år siden.

Opp gjennom årene har jeg vært innom leiken,
sett etter sportegn og noen ganger overnattet,
uten å få tatt så mye som et eneste nytt bilde!

Sist søndag formiddag tok jeg turen oppom denne leiken igjen.
Da ble jeg både overrasket og optimistisk.

Jeg talte tilsammen rundt ti skitgroper under såkalt nattkvist-trær,
og minst fem av dem var helt ferske.

Flere steder i leikområdet var det også godt med spor på bakken.

Dermed ser det lovende ut!
Kanskje lykkes jeg med nye opplevelser på tiurleiken denne våren?

søndag 26. april 2020

Nok et møte med otere ytterst i fjæra. Og, denne gangen i vakkert morgenlys!


Oter (Bilde 1- 16)















































Havørn og fiskemåke


Havørn og kråke (Bilde 18 - 19)





Det har blitt mange nærmøter med oterfamilien i fjæra på Skatval denne våren.
Jeg synes det er like fascinerende hver eneste gang!
Og, det er alltid noe nytt å oppleve og fotografere hos oterne!

Sist tirsdag morgen var jeg på plass igjen! Det var også otermor med sine to unger!
Denne morgenen skein sola fra skyfri himmel,
og det var knapt nok bølger på fjorden.

Oterne var opptatt med sitt og lot seg ikke forstyrre av mitt nærvær.
Ofte lå de et stykke fra land, dukket under og kom opp med småfisk i kjeften.
Denne ble tygd og svelget mens oterne selv lå i vannflata.

Fanget de større fisk, ble denne tatt med inn på en av steinene som stakk opp.
Der fikk gjerne oteren besøk av sine slektninger.
For hos otere deles det gjerne på maten, dog ofte noe motvillig.

En av steinene i fjæra ble brukt som "skitarsted".
I tur og orden tok alle tre turen opp på denne steinen,
rettet ut halen og lot det strømme ut.

Noen ganger kikket oterne mot der jeg stod
delvis krøket sammen mellom noen store steiner og tang.
Oterne var fullstendig klare over at de hadde besøk ute i fjæra.
En skarve naturfotograf ble heldigvis ikke oppfattet som en trussel!


Da jeg kom, satt det ei ung havørn på en stein i fjæra.
Den lettet og fløy vekk, med både måker og kråker flygende etter seg.
Snakk om å være upopulær blant mange andre fugler!