søndag 26. november 2017

Solrike novemberdager på snøfritt Skatval


Stokkender ved Velvang (Bilde 1 og 2)





Trær i fjæra ved velvang


Solnedgang ved Velvang


Kråker og naust ved Skjervold


Steiner i Vingefjæra


Vingefjæra


Forbordsfjellet og toget


Trær i lav novembersol


Alstad


Hva ser du? (Is på søledam)


De siste to helgene har det vært mye godt november-vær på Skatval.

Fortsatt mangler snøen, selv om det enkelte dager har vært ned mot 10 kuldegrader.

Med lite nedbør og vind, har det blitt et par turer ut for å fange det skatvalske landskapet.

Her er noen bilder, hvor alle er tatt mellom andre gjøremål de siste to helgene.

søndag 19. november 2017

Sulten hønsehauk på Skatval

















































I dag var jeg ekstra tidlig oppe og rimelig spent på hva dagen ville bringe.

Allerede før klokka sju ble jeg hentet av Tom Roger Østerås
og kjørt dit hønsehauken holder til på Skatval.

Sammen med Svein Wik drifter Tom Roger et fotoskjul der hønsehauken ofte er innom.
Etter å ha surret fast åtet, ei for lengst død kråke, på stokken noen meter unna det solide fotoskjulet,
og sørget for at jeg var godt plassert inne i skjulet, forlot Tom Roger stedet.

Enda var det nærmest stupmørkt ute. Dermed ble det å vente ei stund.
Allerede etter en liten time skjedde det jeg satt og ventet på!

Da dukket den voksne hønsehauk hunnen opp.
Som lyn fra klar himmel, og uten noe forvarsel, seglet den rett inn på kråka.

Bare kort tid etter var hauken i gang med å fortære "frokosten",
ei opptina og lekker kråke. Midt i blinken for en sulten hønsehauk!

De neste to timene gikk det unna borte på stokken.
Hønsehauken forsynte seg, etter først å ha nappet av fjær.
Underveis snudde den på seg, for å komme til kjøttet på kråka.

En episode skilte seg ut. Hauken ble klar over noe som fløy i lufta over.
Den kikket opp, for deretter å dekke til åtet sitt med vingene.
Da faren var over, fortsatte den å meske seg med kråka.

Like før den tok til vingene, stappmett som den var,
lot den en lang og hvit stråle sprute ut bakenden.

Da den tok til vingene, satt jeg tilbake med flere hundre bilder av den velvoksne hønsehauken.
Mange uskarpe, da lyset ikke var mye å skryte av denne morgenen.
Men, også flere bilder som jeg ble særdeles godt fornøyd med.

Jeg drar nok tilbake til dette fotoskjulet i løpet av vinteren.
Da er ønsket å få hønsehauken i skikkelig hvitt vinterlandskap.

Til de av dere som kan tenke seg å prøve dette,
er det bare å ta kontakt med Tom Roger Østerås, på tlf. 415 58 612.

lørdag 18. november 2017

Oter og sidensvans fra Skatval


Oter (Bilde 1 - 3)








Sidensvans (Bilde 4 - 8)














Flaggspett


Sangsvanefamilie


Oter er en art som jeg med jevne mellomrom treffer på nede i fjæra på Skatval.

Det skjedde i dag da ett individ lå på en liten stein som stakk opp over flomålet,
gnagende på fersk morgenmat i form av ei flyndre (de to første bildene).

Det samme opplevde jeg for to uker siden, noe det tredje bildet viser.
Om dette er det samme individet, vet jeg ikke.
I dette området på Skatval holder en oterfamilie til.

Sidensvansene dukket seint opp denne høsten.
De siste par ukene har det vært godt med disse flotte fuglene rundt om på Skatval.

For ei uke siden ble det anslått at det var 1350 individer i Skatval sentrum.
I dag så jeg ingen da jeg kjørte en runde rundt.

En flaggspett fikk jeg tatt ett bilde av der den satt i toppen av ei furu.

Den første sangsvanefamilien, med to årsunger, holdt til i Vingefjæra.

Dermed er denne vintergjesten på plass igjen.
Om ikke lenge kommer nok atskillig flere, for å beite på stubbåkrene rundt om på Skatval.