Fjæreplytt i vakker vinterlys

Søndag ble det i ei fotoøkt på formiddagen noen flere bilder av fjæreplyttene ved Vingestranda.
Da var det nemlig ekstra fint vinterlys, med litt slør foran den lave vintersola.

Som på lørdag (se innlegg lenger nede) var 16 individer ivrige i vannkanten,
på stadig leiting etter småkryp å spise.

Individet med det grønne "flaggmerket" var der fortsatt.
De fem siste bildene i denne serien er av dette spesielle individet,
en fjæreplytt som ble ringmerket på Svalbard sist sommer.

Lørdag benyttet jeg Nikon D4 + 200/2.8 + 2X-converter.
I dag tok jeg fram Nikon D4 + 500/4.
Begge dagene brukte jeg ettbeinstativ.

Nå var lyset noe kvassere i dag.
Likevel er det ingen tvil om hvilken kombinasjon som gir de skarpeste bildene.
Kombinasjonen søndag ga tydelig et enda skarperte resultat.

Å ta bilder av en flokk fjæreplytt på stadig matsøk,
fører til at det på mange av bildene bare blir enkeltindivider å fokusere på.

Dermed ble det vel mange portretter av enkeltindivider.
Stilig det også, særlig når lyset faller vakkert inn på denne tøffe vaderen
som trosser vær og vind om vinteren.

Variert vandring ved stranda på Skatval

Etter fotoøkta med den ringmerka fjæreplytten (se forrige innlegg) gikk lørdagens fotoutflukt til fots langs stranda fra Vinge til Røkke på Skatval.

Denne strekningen har ingen opparbeidet sti.
På forhånd var jeg ikke sikker på om det lot seg gjøre å komme fram langs hele denne fjærestrekningen.

Turen skulle vise seg å bli både variert, fin og lettgått selv om det måtte til noe klatring over et par større steiner.

På strekningen kom jeg over alt fra beitende stokkender på stubbåker, ei gammel landbruksmaskin i fjæra, store steiner, is og til storskarv på Storsteinen ved Vinge.

Fjæreplytt fra Svalbard til Vingestranda

Lørdagens fotoutflukt gikk blant annet til fjæreplyttene ved Vingestranda på Skatval.
Fjæreplyttene dukket opp ved Vingestranda i mellomjula og har siden vært der.

Til å begynne med var det 11 individer.
I dag kunne jeg telle 16.

Ett av individene skilte seg noe ut.
Den hadde en såkalt flaggring (grønn og merket ATX i hvitt) på høyre fot,
samt en vanlig ring og en orange fargering på venstre fot.

Dette individet dukket opp på Vingestranda 1. nyttårsdag.
Ornitologen Tom Roger Østerås var den som først så den ringmerka fjæreplytten.
Han meldte da også inn funnet.

Det viser seg at fjæreplytten ble ringmerket i Longyearbyen på Svalbard i juli 2011,
og er en voksen hunn.

Det er første gangen en fjæreplytt merka på Svalbard er gjenfunnet i Nord-Trøndelag.

Dermed er Vingestranda på Skatval denne vinteren "Syden" for dette eksemplaret fra vår øygruppe langt mot nord.
Distansen mellom ringmerkingsstedet og Vingestranda er på hele 1645 km!

Den ringmerka fjæreplytten vises på alle de ti bildene som jeg viser her.

Nært på Flatholman i Muruvik

Fredagens korte fotoutflukt etter jobbslutt, gikk til Flatholman i Muruvik mellom Stjørdal og Hommelvik.

Dette naturskjønne friluftsområdet som stikker litt ut i Trondheimsfjorden kan by på litt av hvert.
På denne tida av året er det likevel mest stein, snø og is som dominerer.

Av levende liv kom jeg over fire svartender og ei siland, uten at det ble bilder av dem.

Jeg konsentrerte meg mest om å fange noen detaljer i fjæra, etter at floa hadde trukket seg tilbake.
Det ga noen nærbilder og detaljer, av nettopp Flatholman.

Et flott vinterekorn på foringsplassen

Søndagens fotoøkt i kamuflasjen ved foringsplassen for småfugl bød på en morsom overraskelse.
Et aktivt ekorn i solid vinterpels dukket plutselig opp.
Også ekornet hadde til hensikt å meske seg med solsikkefrø i vinterkulda.

Dermed ble det en rekke bilder av dette flotte dyret, både opp og ned og på begge sidene av furustammen, og det i fint sollys midt på dagen!

Det er slike opplevelser som gjør det spennende å ferdes ute i naturen!