Stær, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper

Helgas fotoutflukt gikk definitivt ikke langt, nærmere bestemt til småfuglkassene rundt på eiendommen vår her ved Dregsetsve på Skatval. Vi hadde to barnebarn på besøk og de fikk æren av å kikke oppi som førstemann. Ikke helt riktig, musa Rassmus var først ute i ei av kassene.

Hos stæren er det nå stor unger, og like før de flyger ut. I begge de to kassene vi sjekket var det store unger (5 og 4), litt trangt om plassen og ganske så "skitat"! Ikke rart de snart vil forlate kassene sine!

Kjøttmeisa i den ene kassen lå og ruget, antaglig på egg. Dette individet kom litt seint i gang, men har nok mange egg under seg nå.

Hos svarthvit fluesnapperen er hekkesesongen såvidt kommet i gang. Ikke helt riktig. I den en kassa er det 7 egg. Her har nok hunnen ruget noen dager allerede. I de to andre var det to egg i den ene og ferdig bygd reir i den andre. Helt normalt dette også. Hos denne arten er det slik at hannen lokker til seg en hunn. Når denne ligger og ruger på eggene, lokker han gjerne til seg ei til, og slik kan han fortsette. Det er nok mulig at det hos oss er den sammen hannen i alle de tre kassene.

For barnebarna ble det i alle fall ei fin økt i skogen! Alltid spennende for både store og små å se oppi kasser for småfugler!

Hoggorm, laksender, horndykkere etc.

Helgas tur til Härnösand nord for Sundsvall i Sverige var først og fremst av en annen karakter enn en ren naturfototur. Likevel fikk jeg til noen småturer, både rundt i selve denne vakre småbyen ved Østersjøen og til et lite naturrresetrvat i nærheten. Dermed ble det noen nye bilder til naturfotoarkivet mitt.

På en grusveg i utkanten lå en velvoksen hoggorm midt i vegbanen. Jeg unngikk å kjøre på den, selv om jeg faktisk kjørte over den. Noen få bilder ble det, på relativt kort avstand. Mest redd var nok hoggormen. I stor fart forsvant den ned i grøfta og inn i skogen da jeg nærmet meg den.

En art som det var mye av rundt Härnösand, var laksanda. Nå opptrådte de fleste i par. Dermed ble det noen bilder av ett av parene helt inne i sentrum av byen. Her kom jeg også over hele 4 par med horndykkere som heller ikke hadde kommet i gang med reirbygging og egglegging.Det hadde derimot fiskemåkene. Flere av dem lå allerede på reir i havneområdet.

I en liten bekk som jeg kjørte over, holdt et stokkandpar til. Bekken ble benyttet til vask av fjærdrakten. Dermed ble det noen bilder av stokkendene med noe mer enn bare at de lå der stille.

Alt i alt ble turen til Sverige og Härnösand en tur med flere gode naturopplevelser, i en natur som på mange måter var annerledes enn ved mine hjemtrakter på Skatval.

Flott kveld ved Ånnsjön

Sist torsdag gikk turen over til Sverige igjen. Da var målet Härnösand nord for Sundsvall. På veg dit ble det en lengre stopp også denne gangen ved Ånnsjön. Ned for Ånn kom jeg over en flokk med toppender i sivkanten. Da to horndykkere svømte forbi i nedkant, fikk jeg det oversiktsbildet jeg ønsket meg.

Ved den lille dammen, og fra det samme fotoskjulet som på den forrige turen, fikk jeg tatt noen nye bilder av grønnstilkene. Nå ble det skikkelig motlys, en utfordring i seg selv. Et par av bildene ble slik at jeg var godt fornøyde med dem. Nå er det nok like før egglegging hos grønnstilken. For maken til oppvarting og tilnærming som disse to viste hverandre, er det ikke ofte jeg har sett hos denne arten.

Ute på vannflata lå noen kvinender. En av dem sprang bortover vannflata så vannspruten i motlys stod rundt den.

Da vi fortsatte videre østover, kom vi over en elg i vårskogen. Et flott punktum på nok ei fin stund ved Ånnsjön!

Horndykkere ved Leksdalsvatnet

Etter snarturen over til Sverige sist søndag endte jeg opp ved Leksdalsvatnet, ikke langt unna Stiklestad. Der sov jeg godt i bilen (9 timer sammenhengende i forsetet på Passaten, med ryggen nedslått og tredd inn i en sovepose - funka det og, selv om jeg nok savna Caravellen...).

Kjørte rundt hele Leksdalsvatnet, i tildels kraftige regnbyger på mandag formiddag. Dette fuglerike vatnet kan by på litt av hvert. På denne tida er det kanskje den store konsentrasjonen av hekkende horndykkere som imponerer mest. Totalt kom jeg til hele 25 individer. Da fikk jeg nok knapt med meg halvparten av de individene som var der.

Ett av parene tok jeg mange bilder av. De holdt på å bygge reir ikke langt unna vegen. Med nedskrudd vindu i Passaten ble jeg på nært hold vitne til litt av en aktivitet.

Reiret hos horndykkerne bygges på djupt vann, i den forstand at de selv bygger ei lita øy. På det uferdige reiret la hunnen seg flat ned. Da var ikke hannen sein om å klatre opp på ryggen av henne. Det hele var unnagjort på noen få sekunder. Da han gikk av, nærmest trådte han vannet i yr glede. Ikke lenge etter var de igang igjen. Hektisk å være horndykkere i disse dager, kan skjønne!

Selv satt jeg tilbake med bilder jeg tidligere ikke har tatt, av en av våre vakreste fugler. Horndykkeren hører til lappdykkerne og har ingen stor utbredelse i vårt land, selv om den nå er satt ut av rødlista. Leksdalsvatnet regnes som et vatn med en av de største konsentrasjonene av arten.

Røy, rødrev med hare, vassende elg m.m.

Har vært på farten de siste par dagene. Etter forkost søndag gikk turen opp Stjørdalen og over på svensk side. Første avstikker ble Hondøl og Storulvån. I gråvær og regn ble det til at jeg mest satt i bilen. Noen tamrein kom jeg nært nok til at det ble et par bruktbare bilder.

Ned for tettstedet Ånn går en merket sti i et naturreservat. Her har de satt opp et par obserasjonshytter ved en liten dam. Denne dammen kan inneholde mange ulike arter på denne tida. Mest interessant denne gangen var noen grønnstilk som gikk fram og tilbake rett ned for hytta.

Turen gikk videre inn i Sverige, for så å følge vegen tilbake mot Norge og Verdal. Denne vegstrekningen er ikke like mye trafikkert som E14. Dermed hender det at det dukker opp noen fotomotiv her, særlig som i går mot slutten av dagen.

E flott røy satt i vegkanten! Her hadde den sikkert spist småstein til kråsen. Selv rakk jeg noen bilder av røya fra bilvinduet før den fløy videre. Litt lenger ned i dalen, etter å ha passert riksgrensa, kom jeg over denne rødreven. Snakk om matorgie for reven denne gangen! I kjeften bar den på en velvoksen hare.

Kvelden ble fotomessig avsluttet med en vassende elg over elva. Ikke ofte jeg kommer over et slikt motiv heller. Tross en heller grå dag, med smådrypp fra en grå himmel det meste av dagen, ble det flere spesielle naturopplevelser!

På kattuglebesøk med barnehagebarn

Tidligere skrev jeg om at det var fem egg i kattuglekassa mi her på Skatval. Ved kontroll denne uka var kassa dessverre helt tom. Det skyldes antaglig besøk av mår. Nå skal måren også ha mat, men jeg hadde nok sett fram til en litt annen utgang denne våren.

Likevel ble det bilder av kattugle med unger denne uka! Sist onsdag var jeg med åtte barn fra Taraxacum barnehage (taraxacum = løvetann) og prosjektleder Ingar Jostein Øien til ei kattuglekasse et annet sted i Stjørdal.

Kattugleprosjektet i regi av NOF Nord-Trøndelag og som Ingar Jostein er leder for, har hele 140 kasser spredt utover i mange kommuner i fylket. Ingar Jostein og de andre som hjelper til, sjekker kassene flere ganger i hekkesesongen. Er det unger i kassene, blir disse ringmerket. På den måten har prosjektet framskaffet mye nyttig kunnskap om vår vanligste ugleart.

Oppholdet ved den ene kattuglekassa sammen med barnehagebarna ble på alle måter svært vellykket! Ingar Jostein klatret opp og hentet ut uglemor, til stor glede for barna. Alle fikk klappet den mens Ingar Jostein holdt et godt tak rundt føttene og klørne.

Deretter tok han ned de fire ungene, som han dagen før hadde ringmerket. I tur og orden fikk barna holde hver sin kattugleunge i hånda. At dette ble opplevelser som disse åtte barna seint vil glemme, er jeg ikke i tvil om!

Det hører med til denne opplevelsen at Ingar Jostein forsiktig la ungene og kattuglemora tilbake i kassa. Stille forlot vi stedet, uten at den voksne kattugla forlot kassa.

I lørdagens Stjørdalens Blad fikk jeg et større oppslag på denne hendelsen, rikt illustret med mange av bildene jeg tok.

Mine bilder hos Møbelringen Lade

Dagens fotoutflukt gikk ikke ut i den flotte vårnaturen, men til den store og nye butikken hos Møbelringen Lade. Tidligere i år fikk jeg en henvendelse om jeg hadde noen Trondheimsmotiv som de kunne bruke i utstillingene i butikken. Etter litt fram og tilbake endte det opp med tre motiv - Nidarosdomen, Gamle bybro og Festningen.

Jeg ble positivt overrasket over trykkvaliteten på de store kopiene. Fikk også vite at mange hadde positivt kommentert bildene på veggen.

Det hører med til denne historien at vi bare skulle se på bildene mine. Da vi gikk ut fra butikken, hadde vi handlet både seng, spisestue og ny salong til nyhuset vårt hos Møbelringen Lade. God service og kunnskapsrik betjening var nok hovedårsaken til det.

Om vi fikk det hele noe billigere på grunn av mine tre bilder? Nei, det vet jeg ikke. For de tre bildene hadde jeg forlengst fått betalt. Nå gleder vi oss bare til å flytte inn i vårt nye hus på Dregsetsve. Mer og mer kommer på plass. Om en måned så ...