Australia 98: Første kveld på Daintree River ble nærmest magisk, og tett på tre saltvannskrokodiller, 26.01.2026

Alex Pawlow i firmaet "Daintree River Wildlife Watch" 

og to andre gjester i tillegg til oss var klare til en spennende kveldstur på "Daintree River".

Denne store grønne frosken lå og sov på nabobåten ved brygga.

Vi var ikke alene ute på elva denne kvelden.

Noen landskapsbilder fra Daintree River

Den første av tre store saltvannskrokodiller

Den andre saltvannskrokodillen lå rolig inne på elvebredden.

Den tredje saltvannskrokodillen vi så denne kvelden.

 Den store og brunlige "Papuan Frogmouth" satt rolig og sov oppe i ett av trærne.

En syngende hann av "Shining Flycatcher"

Tro det eller ei, dette er hunnen av "Shining Flycatcher"!

"Azure Kingfischer"

"Little Kingfischer"

"Brown-backed Honeyeater" - Ny art

Litt fortetta bilde (tatt med 500 mm) av den vakre elva, da kveldsturen nesten var over.

Mandag 26. januar kom vi fram til sørsida av Daintree River og tok inn på den gode overnattingsplassen "Daintree Riverview Lodges". Denne lå rett opp for brygga hvor vi hadde bestilt en kveldstur ut på den store elva i en åpen båt. Nærmere gikk det ikke å komme!

Turen vi var med på mandag kveld ble arrangert av firmaet "Daintree River Wildlife Watch", eid av Alex Pawlow. Han var både vår guide og båtfører på denne kveldsturen. Dette var en tur vi hadde gledet oss til lenge, da vi for vel to år siden var med på den samme turen. Denne kvelden ble nærmest magisk i det vakre kveldsværet vi ble velsignet med. En time før både lynte og tordnet det, og det bøttet ned med kraftig regnvær!

Kveldens store høydepunkt ble møtene med tre store saltvannskrokodiller. Nå var ingen av dem verken aggressive eller noen trussel for oss i den trygge båten. Den første lå og sov ved elvebredden og nesten under vann. Den andre derimot hadde valgt å legge seg til oppe på en sandbanke, og vi fikk mange gode bilder av den. Den tredje svømte rolig langs elvebredden og lot oss ta flere bilder av seg.

Noe fuglemøter ble det også denne kvelden. Særlig den spennende "Shining Flycatcher" fikk vi noen bilder av, både den blåsvarte hannen og den helt annerledes farga hunnen. Et par ulike "Kingfischer" kunne vi også bokføre. Spennende var det å se igjen den store og brune "Papuan Frogmouth".

Nå ble faktisk morgenturen dagen etter enda noen hakk heftigere, særlig når det gjaldt møter med flere fuglearter, noe morgendagens innlegg vil handle om.

Sakset fra Wikipedia:

The saltwater crocodile (Crocodylus porosus) is a crocodilian native to saltwater habitats, brackishwetlands and freshwater rivers from India's east coast across Southeast Asia and the Sundaland to northern Australia and Micronesia. It has been listed as Least Concern on the IUCN Red List since 1996.^[2] It was hunted for its skin throughout its range up to the 1970s, and is threatened by illegal killing and habitat loss. It is regarded as dangerous to humans.^[4]

The saltwater crocodile is the largest living reptile.^[5] Males can grow up to a weight of 1,000–1,500 kg (2,200–3,300 lb) and a length of 6 m (20 ft), rarely exceeding 6.3 m (21 ft).^[6][7] Females are much smaller and rarely surpass 3 m (9.8 ft).^[8][9] It is also called the estuarine crocodile, Indo-Pacific crocodile, marine crocodile, sea crocodile, and, informally, the saltie.^[10] A large and opportunistic hypercarnivorous apex predator, they ambush most of their prey and then drown or swallow it whole. They will prey on almost any animal that enters their territory, including other predators such as sharks, varieties of freshwater and saltwater fish including pelagic species, invertebrates such as crustaceans, various amphibians, other reptiles, birds, and mammals.^[11][12]

Australia 97: Vi besøkte det enormt store og spesielle fikentreet "The Curtain Fig Tree" ut for Malanda, 20.01.2026

Under vårt opphold i Malanda sør for Cairns for noen dager siden tok vi turen til en spesiell og liten nasjonalpark, nemlig "Curtain Fig Tree National Park", noen få km fra tettstedet Malanda.

Denne nasjonalparken er opprettet rundt et meget spesielt tre, et fikentre som har vokst seg større enn de fleste andre. Egentlig består treet av to trær, der det ene veltet inn mot det andre. På den måten kunne dette "fellestreet" etableres, med en mengde greiner/røtter hengende ned, og som kan minne om gardiner/curtains.  

En egen gangveg, en såkalt "Boardwalk, er bygd rundt treet for at besøkende skal kunne komme tett på. Dette var spesielt å få oppleve, og virkelig et både stort og merkelig tre, se detaljer om hvordan treet oppsto fra det vi sakset fra nettet om nettopp denne severdigheten.

Info om "Curtain Fig Tree National Park":

View a spectacular curtain fig tree from different vantage points along a boardwalk in this small but popular national park. This large fig tree in Curtain Fig Tree National Park is unique because the extensive aerial roots, that drop 15 metres to the forest floor, have formed a ‘curtain’. Starting from a seed dropped high in the canopy, this strangler fig grew vertical roots, which gradually became thicker and interwoven. Over hundreds of years these roots have strangled the host causing it to fall into a neighbouring tree-a stage unique to the development of this fig. Vertical fig roots then formed a curtain-like appearance and the host trees rotted away, leaving the freestanding fig tree. 

The tree is thought to be nearly 50 metres tall, with a trunk circumference of 39 metres, and is estimated to be over 500 years old. Explore the elevated 180 metre return boardwalk (10 minutes) that encircles the curtain fig, protecting the roots while allowing for uninterrupted views from all angles.

Return at night to spotlight for glimpses of the elusive Lumholtz’s tree-kangaroo and other nocturnal animals.

This park protects a small area of an endangered type of forest, called mabi forest, the local Aborignal (Ngadjon) word for the Lumholtz’s tree-kangaroo.

Australia 96: Et besøk inn i det store våtmarksreservatet "Cattana Wetlands" nord for flyplassen i Cairns, 25.01.2026

Velkomstskiltet inn i dette store våtmarksområdet

Noen bilder av landskapet i dette våtmarksområdet

Solide og tørre stier gjorde at det var enkelt og trygt å vandre rundt.

Godt det, for her kunne det hende at krokodiller dukker opp!

"Olive-backed Oriole" -  Oriolus sagittatus - Ny art!

"Sprangled Drongo"

"Helmeted Friarbird"

"Peaceful Dove"

"Orange-footed Scrubfowl"

Her en infoplakat og tre bilder av denne arten

Søndag 25. januar tok vi turen til det større våtmarksområdet "Cattana Wetlands" som vi hadde fått et tips om. Dit tok det bare 11 minutter å kjøre fra der vi har bodd i Cairns de siste dagene. 

Som mange andre freda naturområder i Australia, var dette også godt og trygt tilrettelagt, med brede og solide stier, samt flere utkikksplatter, et tårn og et fotoskjul. Nå hjalp ikke det på hva vi fikk sett denne dagen. Vi kom knapt over noen vannfugler. Både små og større vannflater var helt tomme for fugl.

Årsaken er ikke at fuglene ikke bruker dette våtmarksområdet. For, det gjøre de garantert, men på andre tider av året. Nå i slutten av januar er det midtsommer her i Cairns. Det betyr at mange av fuglene er så godt som ferdige med årets hekkesesongen, og har trukket ut av området.

Likevel, vi fikk sett noen fugler langs stiene rundt i dette freda området. En fugl oppe i ett av trærne hadde en sang/varsling som vi ikke hadde hørt før. Vi var heldige og fikk et par gode bilder av den. Da var det enkelt å finne ut at dette var en "Olive-backed Oriole" og dermed enda en ny art for oss. Denne er i slekt med den europeiske pirolen som opptrer hovedsaklig sør i Europa.

Det ble et hyggelig gjensyn også med en annen litt spesiell art, "Orange-footed Scrubfowl". Selv om denne kan fly, springer den som oftest unna i stor fart på bakken. De kraftige føttene bruker den til å grave fram det den spiser fra bakken.

Mandag morgen drar bli videre nordover, fra Cairns og opp til Daintree River. Der skal vi først være med på to båtturer, mandag kveld og tirsdag morgen. Akkurat denne båtturen, og med det samme firmaet som arrangør, var vi med på også for to år siden.

Australia 95: Gjensyn med "Cairns Botanic Gardens" og fuglelivet i "Cairns" sentrum, 23. + 24.01.2026

De første bildene i dett innlegge er fra "Cairns Botanic Gardens".

I dette store drivhuset fikk vi tatt mange bilder av sommerfugler for to år siden.

Nå var det ingen der. De fleste hadde rømt ut gjennom et hull i taket, fikk vi vite.

Et nytt og vakkert "Visitor Centre" siden sist.

Den botaniske hagen forøvrig skulle oppgraderes i tida framover.

Fra regnskogen som var en del av den botaniske hagen.

En av flere gode informasjonsplakater. Dette kan australierne!

En trygg "Boardwalk" ledes oss gjennom regnskogen.

"Australian Bush-turkey" var en av få fuglearter vi fikk sett i den botaniske hagen.

Ved dette ferskvannet inne i den botaniske hagen var det godt med vannfugler for to år siden.

Nå var det bare ei tamand som holdt til der. Det skyldes nok i hovedsak årstida (midtsommer).

"Black Butcherbird" lot seg både høre og fotografere innen den botaniske hagen.

Fra det store badeanlegget midt i Cairns sentrum.

Vi skal tilbake hit om to uker. Da skal det bades her!

Pariserhjulet i Cairns sentrum

Den lille og vakre "Peaceful Dove"

 "Nankeen Night Heron"

"Bush Stone-curlew"

"Eastern Reef Heron", eller som den også kalles "Pasific Reef Heron"

"Pied Imperial-Pigeon"

"Australian Pelican"

"Common Myna" (introdusert fra India)

"Spectacled Flying-foxes"

Fra en plakat som forklarte noe om de store og spesielle "flaggermusene".

Fredag 23. januar brukte vi deler av dagen inne i den store "Cairns Botanic Gardens", mens vi dagen etter la turen ned i sentrum av Cairns. Begge steder fikk vi oppleve noen spennende arter og biotoper.

I den botaniske hagen hadde det skjedd mye siden vi var der flere ganger for to år siden. Informasjonssentret var flyttet inn i et nytt bygg, og det store drivhuset med planter og spennende sommerfugler inneholdt nå bare planter.

Noen bilder fikk vi likevel tatt, av blant annet et par fuglearter. Likevel, denne parken bød ikke på de store opplevelsene denne gangen, litt fordi den var under ombygging og litt fordi det var midt på sommeren.

Noe av det samme opplevde vi i Cairns sentrum dagen etter. I de store mudderflatene ned for sentrum, var det lite fugler å se, kanskje fordi det var relativt høy vannstand. Noen litt spennende arter fikk vi sett og tatt bilder av, som den vakre hegra "Nankeen Night Heron" og den hvite "Eastern Reef Egret".

De store og spesielle flaggermusene  "Spectacled Flying-fox" så vi flere av. Et individ fikk vi noen bilder av, der det hang opp ned i et større tre. Se mere info om dette spesielle dyret nedenfor.

Dette skriver Wikipedia (utdrag) om "Spectacled flying fox":

The spectacled flying fox (Pteropus conspicillatus), also known as the spectacled fruit bat, is a megabat that lives in Australia's north-eastern regions of Queensland. It is also found in New Guineaand on the offshore islands including Woodlark Island, Alcester Island, Kiriwina, and Halmahera.

In February 2019, the Australian government upgraded the threatened status from vulnerable to endangered, after almost a third of the bat population died in a severe heatwave in Queensland in late 2018.^[4]

The head and body length is 22–25 cm, forearm 16–18 cm, weight 400–1000 g. A large spectacled flying fox has pale yellow or straw-colored fur around its eyes. The mantle is pale yellow and goes across the back, neck, and shoulders. Some have pale yellow fur on the face and top of the head.

Spectacled flying foxes are forest dwellers and rainforests are their preferred habitat. They prefer to roost in the middle and upper canopy strata in the full sun. Colonies of the spectacled flying fox can be found in rain forests, mangroves, and paperbark and eucalypt forests.^[3] There is evidence of increasing urbanisation.^[5]

The spectacled flying fox's natural diet is rainforest fruits, riparian zone flowers, and flowers from Myrtaceae (primarily Eucalyptus and Syzygium species) and fruits from the Moraceae (figs) and Myrtaceae (primarily Syzygium).^[6][7]

Spectacled flying foxes typically live to be around 12 to 15 years old, but in captivity can exceed 30 years of age. Natural causes of mortality include predation mainly by rufous owls, Freshwater crocodiles, and olive pythons, death by paralysis tick when bats climb low to the ground to feed, and the death of babies that are born too early when either something goes wrong in the fetus' development, or the mother suffers from prolonged stress. Flying foxes are also frequently killed in human-related incidents such as landing on power lines, and getting entangled in nets or barbed wire.^[10][11] Most wild flying foxes are assumed to live much shorter lives.^[8]