Naturfoto Einar Hugnes

Vintermotiver fra Skatval

2012-02-12T15:49:00.005+01:00

Planen i dag var en skitur i løypenettet på Selbuskogen. Skiene lå allerede i skiboksen på biltaket. Problemet var nøklene til boksen. De var og er borte! Dermed ble det å ta føttene fatt...

En fottur rundt på Skatval, mellom snøbygene, var heller ikke å forakte. Det resulterte blant annet i disse "knipseriene", som forteller hvordan det er på Skatval akkurat nå i midten av februar.

Bra med nysnø, både fra før og natt til i dag. Hestene på nabogården så ikke akkurat ut til å mistrives med det...

Fagdag i NOF avd. Nord-Trøndelag

2012-02-11T18:36:00.005+01:00

Ikke mye uteaktivitet på meg så langt denne helga. Men, så var det da også "Fagdag" blant ornitologene denne lørdagen, lagt til Stokkan ungdomsskole i Stjørdal.

Må nok innrømme at jeg var rimelig sentral i avviklinga av dagen, alt fra nøkkelansvarlig, kaffekoker, teknisk hjelper og til en av fire foredragsholdere.

Rimelig hektisk, men tror de rundt 30 tilhørerne nok en gang fikk et godt utbytte av en slik fagdag.
Dette var 4. gangen NOF avd. Nord-Trøndelag sto bak et slikt arrangement.

Denne gangen var det lagt opp til disse foredragene:
- Prosjekt gråspurv - ved Thor Harald Ringsby
- Måkekurs - ved Tor Bollingmo
- Rovdyr, Finland og Svalbard etc. - ved Svein Wik
- Natur i Australia - ved Einar Hugnes

De to fuglebildene ovenfor viser to av artene jeg viste bilder av, nemlig svartsvane og regnbuelori.

Følger nr. 50 og 22.000 sidevisninger

2012-02-04T21:02:00.003+01:00

Denne uka registrerte følger nr. 50 seg på bloggen min. Det ble Duy Pham. Velkommen til både deg og alle dere andre!

Samtidig ser jeg av statistikken at det har vært ca. 22.000 sidevisninger siden oppstarten i mai 2009.
Bare i januar i år er det registret nærmere 2.000 sidevisninger.

Takk til dere alle som er innom bloggen min! Det inspirerer til å fortsette med dette.

Nå i helga blir det kanskje ikke noe nytt fotoinnlegg.
Helga brukes først og fremst til et par oppdrag for lokalavisa i Stjørdal (Se www.bladet.no søndag kveld).

I dag lavet det ned med nysnø på Skatval. Det gjorde godt!
Kanskje finner jeg fram skiene en av dagene og går et par runder i lysløypa. Det hadde kroppen min hatt godt av!

Fortsatt god helg!

Ledige plasser i kongeørnskjulet - noe for deg?

2012-02-01T16:06:00.005+01:00

Kongeørnskjulet til Svein Wik og Stig Arve Meådal har de drevet sammen de siste to vintrene. Der legges det ut mat til kongeørna fra november og til et godt stykke ut i mars. Kort fortalt går opplegget ut på:

Du hentes på Værnes eller tar deg selv fram til gården til Stig Arve som ligger rett ved E14. Derfra fraktes du og alt utstyret tre km fra gården og inn til ei gammel jakthytte. Hytta, som forøvrig er godt utstyrt med fire køysenger og kokemuligheter, blir basen din de døgnene du velger å være der.

Tidlig hver morgen, og i god tid før det blir lyst, går du ca. 300 meter bort til skjulet eller den lille hytta som er bygd for ørnefotografering. Der inne må du være til det igjen er blitt mørkt. Skjulet har både innbygd do og gassovn for varme. Det er plass til to fotografer i hytta samtidig hvis begge vil ha to glugger hver (praktisk med to kamera med ulike brennvidder. Det er ingen mulighet til å bytte objektiver i løpet av dagen).

Når du er klar til å dra, blir både du og alt utstyret du har tatt med deg, hentet.

Pris per døgn inklusiv frakt er 1.500,- kr. Du må selv holde deg med mat og drikke.

Da vi benyttet oss av dette flotte tilbudet sist helg, ble vi fortalt at det enda er noen ledige dager/helger denne vinteren. Er du raskt ut, kan du dermed oppleve å fotografere kongeørn i sitt rette element slik vi gjorde. Anbefales!

De tre øverste bildene viser bl.a. den lille hytta eller fotoskjulet som benyttes. Legger også med to nye blider fra helgas kongeørnetur.

Ut over det jeg har skrevet her, er det bare å ringe Svein (958 97 730) eller Stig Arve (901 09 513) dersom du lurer på noe eller ønsker å sikre deg en eller flere dager i kongeørnas rike. Lykke til!

(PS! Vi betalte normal pris sist helg. Verken Svein eller Stig Arve vet at jeg skriver dette innlegget på bloggen min.)

Fire filmer av kongeørn i Meådalen

2012-01-30T22:40:00.002+01:00

Her er fire av filmsnuttene jeg fikk tatt opp under oppholdet i Meådalen sist helg.

Filmene viser den voksne kongeørna i aksjon på den døde rødreven.

Filmene er tatt opp med Nikon D300s + 70-200/2.8 zoom + 2X converter.

Jeg håper med disse filmene at du som er innom bloggen, kan få et enda bedre inntrykk av hvordan det var å oppleve denne flotte rovfuglen på nært hold. En stor opplevelse!

Kongeørn på nært hold i Meådalen

2012-01-30T16:53:00.009+01:00

Helgas fotoutflukt gikk til Meådalen, på grensa mellom Stjørdal og Meråker. Sammen med fotokompis Edvard Bergene hadde vi bestilt oss to hele dager i fotoskjulet som naturfotograf Svein Wik og grunneier Stig Arve Meådal driver. Målet med turen var fotografering av kongeørn.

Det skulle vise seg å bli suksess! Vel på plass i fotoskjulet lørdag morgen kl. 06.30 var vi begge spente på hva de to neste døgnene skulle bringe. Allerede før det ble noe fotolys å snakke om, dukket kongeørnene opp, et voksent individ og sannsynligvis en ungfugl fra sist sommer.

Med unntak av en kort snarvisit nedom åtet for ungfuglen, var det kun den voksne kongeørna som lot seg friste av den utlagte reveskrotten, forøvrig en praktrev med flott vinterpels. Begge dagene var kongeørna nedom reven. I tillegg til en morgenvisit på rundt kvarteret, kom den tilbake om ettermiddagene, før sola gikk ned. Da oppholdt den seg på reven i en times tid på lørdag og noe kortere på søndag.

De bildene som jeg viser her, er på mange måter litt like, i og med at de fleste er av den voksne kongeørna sittende på rødreven.

Det hører med til historien at rødreven ble enda bedre plassert for oss av selveste kongeørna da den var nedom reven lørdag morgen.

Alt i alt ble dette ei topphelg! Jeg har i alle fall aldri tidligere lyktes med å få fram slike bilder av den vakre kongeørna. Alle bildene er tatt med Nikon D700 og langtela 500/4. Alle bildene er moderat croppet.

Det ble også tid til å gjøre noen filmsnutter. Disse legger jeg ut på bloggen i et eget innlegg. I og med at dette fototilbudet til Svein Wik og Stig Arve Meådal er et svært så godt opplegg som jeg unner mange flere å oppleve, vil jeg også lage et eget innlegg om akkurat det. Så følg med på bloggen de neste dagene!

Velvoksen elgokse ut for kontorvinduet

2012-01-27T15:48:00.005+01:00

Da vi bygget oss nytt hus på eiendommen vår Dregsetsve på Skatval, ønsket vi at kontoret vendte ut mot haugen med furutrær bak huset. Kanskje kunne det by på fotomuligheter.

I dag slo det til! Da jeg kom fra jobb og kikket ut av kontorvinduet, gikk det en velvoksen elgokse og beitet oppe på haugen.

Dermed ble det elgbilder en fredag ettermiddag. Riktig nok i litt grått lys, men elg er elg...

Godt fornøyd med denne starten på helga, ja!

Katta spiste fugl på dørmatta

2012-01-25T20:02:00.002+01:00

- No e æ mett og vil inn, hørtes det nesten ut som katta vår sa da jeg kom fra jobb i dag. ikke rart kanskje, på dørmatta utenfor inngangsdøra lå bare fjærene igjen etter formiddagens lunsj. Ei lita meis (løvmeis?) ble til kattemat i dag.

Det hjalp lite at jeg høylytt ga uttrykk for hva jeg mente om den slag oppførsel. Katta ville bare inn og finne godplassen sin...

Det er sjelden jeg ser våre to katter ta småfugler, selv om jeg har foring ikke langt fra husene. De har alltid tilgang på annen mat, noe jeg tror hjelper.

Skulle derimot denne "tilgrisinga" av dørmatta fortsette, lever nok katta rimelig farlig, vil jeg tro....

Om bildene av grønlandsmåke + noen flere fuglearter

2012-01-23T18:31:00.010+01:00

Å fotografere grønlandsmåke sist lørdag var stort. Det første bildet i blogginnlegget under var jeg ekstra godt fornøyd med, med skikkelig vingestrekk og åpent nebb. Så har jeg da også fått flere positive kommentarer på akkurat det bildet.

Lyset denne dagen, både ved Nidarø og ved Øysand, var ikke det mest spennende. På begge stedene ble grønlandsmåkene fotografert i litt flatt lys, uten hjelp fra sollyset. Dermed framsto, særlig de første bildene fra Nidarø, med tydelig blåstikk.

Jeg har prøvd å jobbe noen mer med det ene bildet. På det ene bildet i dette blogginlegget har jeg fjernet noe av blåstikket. Dermed ble bildet noen hakk bedre. Enda bedre synes jeg det ble da jeg helt fjernet fargene og laget et rent sorthvitt bilde. Hva synes du? Gi meg gjerne en kommentar på det.

Jeg legger ved også sju andre fuglebilder, alle tatt ved Nidelva sist lørdag. Kråkene er fra parkeringa ved Nidarø (med ei skikkelig uskarp kråke, noe jeg synes passet godt her). Flokken med stokkender er også fra Nidarø. Gråmåkene (alle ungfugler fra i fjor) ble tatt fra gangbrua og dermed i "fugleperspektiv". Noen krikkender (en hann og noen hunner) holdt også til ved Nidarø.

De to stokkandportrettene er fra Nedre Leirfoss. Nå kommer endelig sola ned under fossen! Framover bør det derfor kunne bli litt mer spennende lys ved dette "smultonställe" for fuglefotografer.

Det siste bildet viser tre hanner av toppand, tatt ved Tanemsbrua. Toppand er en vanlig overvintringsart i Nidelva. Jeg så toppender flere steder langs Nidelva.

Gråmåker og ærfugler i Straumen

2012-01-22T18:47:00.006+01:00

Søndagens fotoutflukt gikk nok en gang til Straumen på Inderøya. Selv om jeg har vært der et par ganger før i januar, er det like spennende hver gang. Ofte får jeg til noen bilder som er litt annerledes enn hva jeg tidligere har tatt. Både lyset og strømforholdene varierer. Det gir også noe variasjon i bildene.

Søndag var det nærmest full flo da jeg ankom tidevannsstrømmen, men fortsatt fløt vannet inn i Borgenfjorden. Antall ærfugler var det laveste jeg noen gang har sett i januar. Jeg anslo det til å være rundt 300 individer. Hvorfor antallet synker allerede nå denne vinteren, er ikke godt å si. Her spiller nok flere faktorer inn.

Søndag ble det mere måkebilder. Ikke av grønlandsmåker som i går, men av de mye mer vanlige gråmåkene. Også de var hissige etter brødbitene jeg hadde med og som hovedsaklig var beregnet på ærfuglene. Flere av gråmåkebildene ble blant de beste jeg har tatt på lenge.

Ærfuglene fikk jeg også noen litt annerledes bilder av, der de kjempet seg fram i vannmassene. Bare unntaksvis tok de til vingene. Forflytninger ble gjerne foretatt med kraftige fraspark med føttene og vingene godt plantet ned i vannet. De nesten "rodde" bortover vannflata.

Grønlandsmåkene kom med uværet

2012-01-21T21:32:00.007+01:00

De siste par ukene har det vært grønlandsmåker mange steder i Trondheimsfjorden. Dette er en art som sjelden opptrer her. Noen enkeltindivider kan dukke opp enkelte vintre. Denne gangen dreier det seg om flere titalls individer, på flere steder langs fjorden. Årsaken er nok det kraftige uværet vi hadde med blant annet orkanen Dagmar.

Lørdagens fotoutflukt gikk derfor til to "sikre" steder for grønlandsmåker. Først tok jeg turen til Nidarø i Trondheim. Der har ett eksemplat holdt til de siste dagene, en såkalt 3K, det vil si en fugl i sitt tredje kalenderår.

Etter litt foring av stokkendene og gråmåkene med brødbiter, dukket den lyse grønlandsmåka opp. Dermed fikk jeg tatt mine første bilder av denne arten. Mange bilder ble det av fuglen i aktivitet. Den kjempet med endene og måkene om brødbitene.

På det andre bildet vises bare vinger av måkene. Tydelig å se at grønlandsmåka er mye lysere enn ungfuglene av gråmåke! Dessuten er vingene både lengere og smalere.

Det andre stedet jeg fikk fotografert grønlandsmåker i dag, var ved Øysand. Der kunne jeg telle hele 9 individer. Også der ble det noen bilder av denne "sjeldne" måkearten (de fire siste bildene).

Hyggelig møte med den lille spurveugla

2012-01-17T20:03:00.004+01:00

Sist lørdag besøkte jeg Tom Roger Østerås i Stjørdal. Tom Roger er ornitologen som tar seg av skadde rovfugler og ugler i Midt-Norge. Ofte kan han slippe de friske ut i naturen igjen.

To dager tidligere hadde han fått inn ei lita spurveugle, en art han tidligere ikke har hatt i pleie. Spurveugla hadde fløyet inn i et vindu og blitt liggende, sikkert rimelig "hautollen".

Hadde den ikke blitt berget av huseieren, hadde den nok blitt skjæremat, for flere av disse var allerede klare til å gå til angrep.

I en fryser har Tom Roger en velfyllt pose med mus (- Alle har vel frosne mus i fryseren, det mest naturlige å ha i egen fryser, mente Tom Roger). Noen av musene kom denne gangen godt med. Allerede etter et par dager var spurveugla frisk nok til igjen å fly rundt i skogen.

Spurveugle er det ikke ofte jeg har sett. Kan faktisk bare erindre en eneste gang. Dermed ble dette et eksklusivt møte med Europas minste ugleart!

Ekstra imponerende er det når denne lille krabaten faktisk kan ta flaggspett unntaksvis som byttedyr. Mest vanlig føde er nok likevel smågnagere og småfugler.

Stort med ærfugler i Straumen!

2012-01-07T20:27:00.008+01:00

Dagens fotoutflukt gikk nok en gang til Straumen på Inderøya. I dag kom de tallrike ærfuglene i fokus. Praktærfuglen som jeg skrev om i det forrige innlegget, ble ikke sett. Sannsynligvis holdt den seg langt inne i Borgenfjorden.

Nå er ikke ærfuglene noen dårlig alternativ. Dagens ærfuglopplevelser ble mange og store! Midt på dagen var det flo sjø, og dermed skifte mellom ut- og innstrøm i tidevannstrømmen. Før vannstrømmen snudde, ble det en rekke situasjoner, nært og på litt lenger hold, av ærfugler som enten spiste av de mange brødene vi hadde med (Takk til Prix Skatval!) eller som svømte og fløy forbi.

I tillegg til noen nærbilder, som de fem første bildene viser, fikk jeg til noen bilder med litt mer action. Det virket som når ærfuglene ble skremte, uvisst av hvilken grunn, svømte de gjerne tett sammen og flyttet seg raskt avgårde, så som på bilde 6 til 8.

Mange gråmåker holdt til i tidevannstrømmen. Også de forskynte seg mer enn gjerne av våre medbrakte brød, så som på det nest siste bildet.

Det siste bildet viser noen av sjøhusene og med brua over tidevannstrømmen i bakgrunnen.

Dagens opphold blant ærfuglene ble en stor opplevelse, med flott vinterlys, knapt et par kuldegrader og ærfugler som kurtiserte hverandre! Litt av et "smultronstelle" dette!

Praktærfugl ble årets første!

2012-01-02T19:27:00.007+01:00

Det ble en pangstart på det nye året, sett fra mitt ståsted som en relativt ivrig naturfotograf! I dag, mandag 2. januar, gikk turen til Straumen på Inderøya inne i Trondheimsfjorden. På nettstedet artsobservasjoner.no hadde jeg på forhånd registrert at en praktærfugl hann var sett der dagen før.

Det skulle vise seg å slå til! Allerede da bilen ble parkert, kunne jeg med kikkerten se den vakre praktærfuglen sammen med mange ærfugler i selve tidevannsstrømmen ikke langt unna. Dermed ble det å skynde seg i posisjon med brødposen klar til foring.

I Straumen overvintrer mellom 1000 og 2000 ærfugler. De følger gjerne flo/fjære inn og ut med tidevannsstrømmen i store flokker. Midt blant dem er altså en hann av praktærfugl på plass! Nå er ikke det noen sjeldenhet. Den, hvis det er den samme, har holdt til her i mange vintre.

Selv om praktærfuglen ikke spiser brød, mens de lokale ærfuglene mer enn gjerne gjør det, kom den til slutt på rimelig nært hold. Da fikk jeg tatt noen bilder av den i godt vinterlys. Mens ærfuglene gjerne slo med vingene, som ett av bildene viser, var praktærfuglen relativt rolig av seg.

Etter ei stund tok praktærfuglen til vingene og fløy inn i Borgenfjorden.

Bildene viser praktærfuglen, først alene og så sammen med ærfuglene. Deretter viser jeg tre bilder av ærfugl, i typiske positurer. Det siste bildet viser en av gråmåkene som mer enn gjerne kjempet om brødbitene jeg hadde med.

Alt i alt ble dette en god start på det nye året. Nok en gang fikk jeg gode opplevelser og nærbilder av ærfugler i Straumen. Denne gangen ble den vakre hannen av praktærfugl en skikkelig bonus!

Årets siste naturbilder!

2011-12-31T19:17:00.007+01:00

Da er 2011 snart historie! På årets siste dag gikk turen til Trondheim.

Ned for Nedre Leirfoss i Nidelva var mange stokkender som vanlig samlet. Medbragt brød gjorde susen! Det ble mange bilder av stokkendene også denne gangen. Her viser jeg noen av dem.

De to siste bildene er fra Nordmyra i Bymarka. Denne myra er faktisk fredet som et lite naturreservat. Lav vintersol skapte stemningen på det siste bildet.

Jeg benytter anledningen til å ønske alle dere som er innom bloggen, et riktig Godt Nytt År!

Måtte 2012 by på mange naturopplevelser og noen gode naturbilder!

Nesten vindstille på Skatval

2011-12-30T19:15:00.006+01:00

Etter noen vindfulle dager på Skatval, har de siste to dagene vært ganske så stille. På fjorden var det knapt nok ei krusning i går og bare småbølger i dag.

Lyset lar dessverre vente på seg, så bildene jeg viser her bærer litt preg av "tungt" lys. Nå er meldingene betydelig bedre for nyttårshelga. Så kanskje....

De tre første bildene er alle tatt ved Steinvikholmen. Det fjerde bildet viser stranda ved Vinnan (Vinge). Ingen tvil om at stormen la igjen mye i fjæra!

Litt lenger borte, ved Velvang, lå vår gamle plastbåt, godt trukket opp i vegetasjonen ovenfor flomålet. Etter stormen er det nye flomålet flyttet mange meter lenger inn på land. Dermed så jeg ikke noe til båten. Den var helt borte!

De tre siste bildene viser landskapet inne på Skatvalslandet, under dagens "juleflesk-trimming", d.v.s. en rolig gåtur mellom øktene med sport på fjernsynet.

Stormfulle juledager på Dregsetsve

2011-12-27T14:02:00.005+01:00

Da blåser det kraftig utendørs på tredje dagen denne jula!

Vi hører likevel med til de heldige her ved Dregsetsve på Skatval. Husene står trygt og alle har det godt inne i varmen!

Ute har vinden røsket kraftig i flere av trærne på knausen i bakkant av husene våre. To større furutrær og ett mindre har veltet for godt. (Hurra, da blir det mer enn nok ved til neste vinter, etter mye arbeid med saga og øksa...)

Den ene leveggen og ramma til paviljongen ved badstuhytta har fått seg en liten knekk. Det skal nok lett la seg rette opp, tror jeg.

God Jul!

2011-12-22T17:45:00.004+01:00

Da nærmer det seg jul her på Dregsetsve...

Med et bilde av sangsvane fra Nidelva sist vinter, vil jeg ønske alle dere som er innom fotobloggen min:

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Tusen takk for alle kommentarene mange av dere har lagt igjen gjennom hele 2011!
Fortsett gjerne med det.

Selv lover jeg å legge ut bilder fra nært og fjernt også det kommende året.

Rundt om vårt "Dregsetsve" på Skatval

2011-12-18T16:47:00.008+01:00

Kulden holder stand uten noe mer snø den siste uka. Lav vintersol gir litt fotomuligheter et par timer midt på dagen.

Mellom førjulsøktene i dag tok jeg en tur ut med kameraet rundt om på eiendommen vår "Dregsetsve" på Skatval og i nabolaget. Noen av "knipsebildene" kan du se her.

De to øverste bildene viser vår eiendom Dregsetsve. Vi har nå bodd her i over 11 år og stortrives! Nyhuset (t.v.) som vi flyttet inn i sist sommer, synes vi ble både praktisk og flott. Samtidig har vi tatt vare på de andre bygningene på tunet.

Det tredje bildet viser drivhuset. På vinteren er det kun lagerplass. Vintersola lyste det flott opp idag!

Det fjerde bildet viser i forgrunnen våre gode naboers gårdsanlegg. I bakgrunnen er vårt boligtun.

De to neste bildene viser området ned for oss, mot øst. Normalt skulle Forbordsfjellet ha vistes i bakgrunnen. Frosttåka lå imidlertid tjukk over toppen i dag.

De fire siste bildene viser litt typisk skogslandskap på denne tida av året, noen med litt varme solstråler. Der sola ikke kommer til, som på tyttebærlyngen på det siste bildet, får rimfrosten pynte opp de grønne bladene.

Nå er det kun dager til sola snur! Det gir flere fotomuligheter...

Kald vinterdag på Skatval

2011-12-11T18:15:00.007+01:00

Endelig kom vinteren til Skatval. I dag viste gradestokken mange kuldegrader. Litt frostrøyk dekket bakken enkelte steder. Snøen som la seg denne uka, gjorde også sitt til at landskapet framsto i sin fineste vinterskrud.

Bildene jeg viser her er fra en fottur rundt på Skatval i dag. De to siste bildene er tatt fra et høydedrag ikke langt unna den nye konlonihagen. Litt av en utsikt over det hele herfra!

Å vandre slik rundt i sine hjemtrakter en fin og kald førjulsvinterdag, er noe jeg liker godt. Nå håper jeg på enda litt mere snø i tida fram mot jul og juleferien...

Tamrein og Røros i vinterskrud

2011-12-04T19:10:00.005+01:00

Endelig kom det litt snø over Trøndelag. Denne helga gikk turen til Røros. Jeg valgte å kjøre over Selbu, Tydal og Brekken i håp om å finne noen motiv med litt vinterpreg. De siste dagene kom det nemlig litt snø.

Nå ble ikke bilturen helt slik jeg hadde håpet på. Til det både blåste det kraftig og sikten var så som så. I Tydal beitet et par større flokker tamrein på innmarka like ved vegen. Dermed ble det noen bilder av dem fra bilvinduet.

Vel framme på Røros. og før lyset forsvant helt, fikk vi sett oss rundt i gatene. Her var alt fra ekte julestemning i handlegata til lett snødekke over de velkjente Rørosmotivene.

Litt av en by dette! Ikke rart Røros har status som verdensarvby. Her oser det nemlig historie på hvert eneste gatehjørne.

Gråværet fortsetter på Skatval

2011-11-26T22:46:00.005+01:00

Fortsatt ingen vinter på Skatval! Den siste uka har stort sett vært av det grå slaget. Med unntak av det siste bildet som jeg viser her, er de andre tatt rundt omkring på Skatval forrige søndag. Grått skydekke og regnbyger preget morgenstunda hvor jeg kørte rundt i mitt nærmiljø på leiting etter noen fotomotiver.

Det første bildet viser Steinvikholmen, festningen som Norges siste erkebiskop fikk bygd da han følte at det begynte å brenne under føttene. Like ved lå en trebåt stille ute på den rolige vannflata.

Fuglelivet er ikke på det mest artsrike på denne tida, i alle fall ikke nede i fjæra. Der er det stort sett gråmåke, svartbak og kråke som gjelder. På rekke og rad satt måkene i fjæra, mens ei enslig kråke vandret forbi.

I en åker like ved var det langt flere kråker. Typisk for denne sky arten er at da jeg stakk langtela ut av vinduet, fløy de alle som en opp og slo seg ned i et tre i utkanten.

Det nest siste bildet viser litt av landskapet på Skatval, dog noe fortettet med tela på kameraet.

Et par dager seinere passerte jeg Hammervatnet i Levanger kommune. Denne innsjøen er svært så fuglerik deler av året. På denne høstdagen derimot ble det kun med dette oversiktsbildet hvor sola presset seg gjennom skydekket og lyste opp deler av landskapet.

Skatval i gråvær og skodde

2011-11-19T16:21:00.009+01:00

Vinteren lar vente på seg. Fortsatt er det mildt på Skatval. I dag var det dessuten overskyet, noe drypp fra oven og skodde i lufta. Det kunne gi gode stemninger i skogen. Dermed bestemte jeg meg for å vandre rundt i mitt nærmiljø, mellom økter med vintersport på fjernsynet.

De første tre bildene ble tatt ved Drægsetmyra, et lite og spennende område omgitt av dyrkamark på alle sider. Småvokst furu og andre trær ga muligheter for noen fotomotiver.

Dagens største øyeblikk fikk jeg også ute på Drægsetmyra. I det fjerne hørte jeg en hund som var på sporet av noe. Like etter sprang en rådyrbukk rett forbi meg, på bare 20 meters hold. Uten tele og med fokus på landskapsfoto ble dette en opplevelse bare for harddisken i hodet. Viktig det også! Man skal ikke alltid tenke bilder!

De fem siste bildene ble alle tatt i skogen rett ved der vi bor på Skatval og viser litt av det varierte kultur- og skoglandskapet som omgir oss.

Morgentur til Runde i vakkert høstvær

2011-11-13T21:49:00.008+01:00

Sist helg var vi i Ørsta i familiær sammenheng. Lørdag morgen sto jeg opp før det var blitt lyst og kjørte i retning Runde. Gradvis kom morgenlyset. Underveis ut til øya ble det flere stopp for å fotografere landskapet badet i vakkert morgenlys.

De tre første bildene viser noe av det som jeg fikk til denne morgenen på veg utover mot Runde.

Det er alltid noe spesielt når man kommer ut av den siste tunnelen og øya Runde trer fram. Brua over til øya er også et motiv mange gjerne fotograferer (bilde 4 og 6).

På denne tida av året er det ikke særlig fuglerikt på Runde. Noen gråmåker (bilde 7 og 8), en havørn, seks stær, skarv på skarvesteinen (bilde 9) og noen silender var stort sett det jeg kom over i løpet av den korte stunda jeg var på Runde denne gangen.

Selv om dette ble bare en snarvisitt, ble det totalt sett en flott morgenstund i et utrolig vakkert og mildt høstvær!

"Bøgda mi i vakkert morraslys"

2011-11-06T19:01:00.006+01:00

Da er det på tide å komme i gang med litt fotoblogging fra norsk natur. Fredag fikk jeg litt god tid og dro derfor ut tidlig om morgenen.

Lenge har jeg tenkt å kjøre til toppen av Forbordsfjellet og ta bilder av Skatval i morgenlys. Det lyktes jeg med denne fine seinhøstdagen. Dermed ble det mange bilder av "bøgda mi i vakkert morraslys"! Det øverste bildet er nettopp det. Det neste viser et parti fra vegen opp mot toppen av Forbordsfjellet. Det tredje bildet viser Arnstadåsen, et høydedrag nær Skatval sentrum.

Om ettermiddagen gikk turen til Tautra ut for Frosta. På veg dit ut fikk jeg tatt det fjerde bildet på Frostalandet.

På denne tida er det meste av fugletrekket over. I "Svaet", området mellom Frosta og Tautra, overvintrer derimot store mengder vannfugl, særlig etter at brua midt på moloen (bilde fem) kom på plass for noen år siden. Som regel blir det ikke noen bilder av fuglene, til det blir avstanden i største laget.

Ute på Tautra gikk turen først mot de gamle klosterruinene (bilde seks). Disse restaureres for tida. En gåtur ut til fyret i finværet gjorde godt for en "innekropp".

Likeledes turen på den andre sida av øya, mot og rundt den minste av grasholmene. Herfra kunne jeg ta det siste bildet, inn mot fugletårnet på Tautra. Etter at skogen ble ryddet rundt tårnet, er det mulig å observere noe av fuglelivet i trekktida. Men, fortsatt er dette ett av de mest malplasserte fugletårnene vi har sett.

Herdsman Lake i Perth - nok en spennende innsjø!

2011-10-28T22:14:00.006+02:00

Den nest siste morgenen i Australia fikk vi besøkt "Herdsman Lake". Denne innsjøen ligger nær Lake Monger som vi skrev om i de to foregående innleggene. Herdsman Lake inneholdt da også mange av de samme fugleartene.

Innsjøen i seg selv var ganske så annerledes. Store deler av den var i ferd med å gro igjen. Likevel var det store vannspeil langs vannkanten, og stier å følge for slike som oss som besøkte området.

De tre første bildene gir et lite innblikk i hvordan det var ved denne innsjøen.

Fuglebildene viser i rekkefølge: Australian White Ibis, Little Egret, Purple Swamphen, Australian Pelican, Australasian Grebe og Red Wattlebird.

Med dette innlegget, det 16. totalt fra denne reisen, avsluttes blogginnleggene fra vår Australiatur høsten 2011. Dersom du har gløttet innom alle, bør du ha fått et godt inntrykk av hva vi opplevde i denne delen av Australia. Selv er vi godt fornøyd med både oppholdet, opplevelsene og det fotografiske utbyttet.

Viktigst likevel var alle de fantastiske gode stundene vi hadde sammen med vår famile, våre to barnebarn Julie og Tobias og deres foreldre. Det var tross alt det aller viktigste for oss under dette oppholdet!

Vakre svartsvaner ved Lake Monger

2011-10-28T20:54:00.006+02:00

En av de mest tallrike fugleartene ved Lake Monger i Perth var den store og vakre svartsvanen. Fikk tatt en mengde bilder av den i mange ulike situasjoner.

Her var individer som satt rolige i vannkanten. Her var par som parret ute i vannet. Her var kurtisering mellom hann og hunn. Her var kraftige territoriekamper mellom hanner. Her var vingestrekk. Her var individer som tok til vingene. Her var også par som hadde fått fram små unger.

Må jeg velge en av fugleartene vi fikk oppleve på nært hold ved Lake Monger, må det bli svartsvanen eller "Black Swan" som den heter i Australia. For en vakker fugl, kledd i svart og hvitt og med et knallrødt nebb!

Svært fuglerikt ved Lake Monger!

2011-10-28T19:21:00.008+02:00

I det forrige innlegget viste jeg bilder som var tatt nær sentrum av Perth. Lake Monger er en innsjø som ligger ikke langt derfra, midt i et boligområde nord for byen, omgitt av hus og trafikk på alle sider. Likevel blir dette å rekne som ei viktig våtmarkslunge inne i byen. For maken til fugleliv, både i antall arter og antall individer, har vi sjeldent opplevd! Vi var der to dager, en ettermiddag og en tidlig morgentur.

De to øverste bildene viser litt hvordan det så ut rundt innsjøen. De neste ni bildene viser noen av fuglene vi fikk sett og fotografert rundt Lake Monger de to dagene. I rekkefølge var det:

"Great Crested Grebe", den største dykkeren, var svært vanlig. Dette er samme art som vi i Norge kaller toppdykker. Det neste bildet viser "Australian White Ibis", en art vi bare så ett eksemplar av ved innsjøen.

En blånebbet stivhaleand ved navn "Blue-billed Duck", var spesiell mens den minste skarven, en "Little Pied Cormorant" strakk på vingene etter et dykk.

I kanten av vannet gikk ei stor "Eastern Great Egret" på matjakt, mens den australske skjeanda, ei "Australian Shoveler" lå lenger ut på vannflata.

Ei lita hegre, en "Nankeen Night Heron", lot oss komme på nært hold før den tok til vingene og i tretoppen over oss satt et par fargerike "Rainbow Lorikeet".

Den mest spesielle fuglen vi fikk sett ved Lake Monger var likevel "Musk Duck" (litt dårlig bilde, mye croppet). Maken til spesiell oppførsel har vi aldri sett på en andefugl! Hannen la seg flat på vannflata, bøyde stjerten opp mot ryggen, fylte skinnposen under nebbet med luft, for så å slå i vannet med føttene mens den slapp ut lufta fra skinnposen. Spesielt og sikkert noe som hunnen av denne arten syntes var både vakkert og tiltrekkende...

Vilt og ikke vilt i Perth sentrum

2011-10-28T16:58:00.010+02:00

Millionbyen Perth kan by på litt av hvert, flotte informative parker, vill natur og spennede arkitektur. Vi brukte en dag, gikk rundt med fotoapparatet og fikk besøkt flere områder.

Nede ved Swan River som er elva som renner gjennom byen, kom vi over "Black Swan" (svartsvane), en vakker svane som bare finnes i Australia. Her ved elvebredden var det også mange "Silver Gull", Australias vanligste og desidert mest tallrike måkeart.

I Perth Zoo (man kan gjerne diskutere hvor riktig det er å ha dyr i fangenskap - er selv sterkt i tvil om berettigelsen av dette) fikk vi bl.a. sett den ville hunderasen "Dingo", fugleartene "Black-winged Stilt" og "Spotted Dove" (sistnevnte var vill) og en hissig "Lemur".

De tre siste bildene av planter/trær er alle tatt i den botansike hagen i Kings Park som ligger i høydedraget rett opp for sentrum av Perth.

Variert natur i "Yanchep National Park"

2011-10-26T21:58:00.006+02:00

Australia har fredet mange såkalte "National Park". Noen av dem er store urørte områder, andre igjen som "Yanchep National Park" rett nord for Perth, er på bare noen få kvadratkilometer og sterkt berørt av menneskelig aktivitet.

I den ene enden av denne nasjonalparken var det et større vatn med grasplen og bygninger på den ene siden og en sti rundt vannet. Stier i bakkene rundt gjorde det mulig å gå på leiting mange steder etter gode motiver.

I denne parken fikk vi komme nært innpå koalaen. Dette dyret, som har spesialisert seg på kun å spise blader av eukalyptus for så og fordøye maten i mange timer, ble holdt i ei større innhegning. Koala lever ikke i vill tilstand i denne delen av Austrlia. Bildene jeg viser her er dermed tatt under kontrollerte forhold.

Vilt lever derimot flere arter kenguru. Ett individ kom vi tett innpå, og fikk tatt et portrettbilde av, der det lå innunder en busk midt på dagen.

Av fuglene vi kom i kontakt med denne dagen, var det flere eksemplarer av "Purple Swamphen" eller sultanhøne som vi kaller den på norsk. En merkelig skapning som har spesialisert seg på vandring/matleiting i takrørskogen. I Australia så det ut til at den mer enn gjerne også gikk på matleiting på grasplena.

Landskapet i denne nasjonalparken var variert og bød på alt fra frodige skoger til spesielle planter og trær.

I helikopter over "Kata Tjuta" og "Uluru"

2011-10-24T22:36:00.006+02:00

Oppholdet ved de to spenstige fjelltoppene Kata Tjuta og Uluru ble avsluttet med en helikoptertur inn mot toppene ved solnedgang. Det ble litt av en opplevelse! Dermed ble det bilder fra litt andre vinkler enn bare fra bakken.

Selv fikk jeg orkesterplass ved siden av piloten og fikk tatt en mengde bilder under den 45 minutters lange helikopterturen. Særlig da vi nærmet oss de høyeste toppene ved Kata Tjuta, ble det bilder med litt ekstra smell i, da kveldssola skinte på sitt aller vakreste.

Etter hvert forsvant lyset mer og mer. Da vi kretset inn mot Uluru, var det allerede blitt skumring. Likevel var det en opplevelse å få sett også dette fjellet fra lufta!

Det nest siste bildet i denne serien viser den bratte vegen opp på Uluru. Det var bare her det var mulig å gå opp og ned. Skikkelig bratt var det, men en solid kjetting å holde seg i gjorde det rimelig trygt. De fleste i vårt reisefølge til Uluru/Kata Tjuta tok da turen opp, en gåtur på nærmere 3 timer tur/retur, og med en flott utsikt fra toppen.

Serien avsluttes med et bilde av Uluru, litt gjemt under greinene på et tre i vegkanten. Vi vil nok minnes oppholdet ved "Uluru - Kata Tjuta National Park" i lang tid framover!

Fjellet "Kata Tjuta" overrasket og imponerte!

2011-10-24T17:44:00.007+02:00

"Uluru" ligger i nasjonalparken "Uluru-Kata Tjuta National Park". Som navnet viser, må det være noe som heter "Kata Tjuta". Vi dro dit også, 25 km unna "Uluru".

Dette fjellet består egentlig av hele 36 små og store topper, og ikke alle henger sammen med hverandre. Dermed blir det nesten som et fjellandskap med mange fjell rundt deg.

Selv valgte vi å gå en fottur i noe som kalles "Valley of the Winds". Denne vindenes dal var særlig vakker, med spennende topper, frodig dalbunn og bratte skrenter og skar. Målet, skulle det vise seg, var et skar med vakker utsikt mot andre topper i "Kata Tjuta" (se høydeformatbildet).

Å vandre rundt midt inne i "Kata Tjuta" ga oss møter med flere levende skapninger. De tre siste bildene viser noen av dem, blant annet nok en honningeter, en "Singing Honeyeater" og en kjent burfugl her hjemme, en "Zebra Finch". Et lite og harmløst krypdyr på vel 10 cm var arten "Pebble Earless Dragon" ifølge litteraturen.

Også solnedgangen over "Kata Tjuta" var vakker. Dette fjellet framstår som minst like rødt, selv om grunnen og dermed bergartene var forskjellige fra "Uluru".

Flott om morgenen ved Uluru!

2011-10-23T18:30:00.007+02:00

Vi var på plass ved "Sunrise Arena" grytidlig om morgenen. Det var fortsatt stappmørkt ute og i det fjerne kunne vi såvidt skimte siluetten av Uluru. I løpet av den neste halve timen skjedde det imidlertid mye!

Ikke minst i antall nysgjerrige som oss. Fra å være et par biler på parkeringsplassen ved ankomst, ble den ganske raskt fylt opp av privatbiler og flere store turistbusser. Vi var definitivt ikke de eneste som skulle ha med oss sollysets første stråler inn mot dette magiske fjellet, nei.

Utfordringa skulle vise seg å få tatt bilder av fjellet uten "rusk" som andre foran objektivet. Mange valgte å stå oppe på en stor oppbygd plattform. Vi vandret rundt i området og fikk tatt litt ulike bilder, selv om alle hadde det samme spesielle motivet i bakgrunnen.

Bildene vi viser her er tatt i rekkefølge og i løpet av en times tid. Da vi tok det siste bildet, var de aller fleste av de andre allerede på veg mot frokostbordet på hotellet.

For en vakker morgen! Denne vil vi nok minnes lenge!

Det første møtet med Uluru (Ayers Rock) ble stort!

2011-10-22T23:29:00.008+02:00

For lenge siden hadde vi bestilt flyreise og opphold til Uluru (Ayers Rock) midt inne i ødemarka i Australia. Forventingene var derfor store da vi hadde landet på flyplassen like ved og sjekket inn på hotellet for så og sette oss i leiebilen og kjøre mot dette velkjente fjellet (eller steinen) torsdag 6. oktober.

Dette skulle vise seg å være litt av et vakkert område! Ikke rart urbefolkninga omtaler Uluru som sitt hellige fjell! For maken til fjell har vi aldri tidligere verken sett eller opplevd!

Vi kjørte helt inn til fjellet, gikk litt rundt og inn mot det. Her var det mye mer frodig enn hva vi på forhånd hadde forestilt oss. Ikke bare planter og trær men også et par dyr/fugler fikk vi tatt nærbilder av, som den vakre dua "Crested Pigeon" og ei ny firfirlse ved navn "Central Netted Dragon" (en liten og harmløs sak på ca. 25 cm).

Solnedgangen fikk vi med oss noen hundre meter unna Uluru, ved stedet som var merket av som Sunset Area. Her var vi langt fra alene, flere hundre andre var der i samme hensikt som oss. Vakkert var det både når sola nærmet seg horisonten og Ulura ble rødere og etter at den hadde gått ned. Vi fortsatte å fotografere helt til brikken nesten var full av vakre men langfra unike bilder av dette området. Her har det nemlig blitt tatt noen tusen (eller millioner) bilder opp gjennom årene.

Allerede da vi kjørte mot hotellet og det var mørke natta bestemete vi oss for også å få med soloppgangen neste morgen...

Fargesprakende vår i "Bold Park"

2011-10-22T20:33:00.004+02:00

I det forrige innlegget skrev jeg om naturen i nærområdet hvor vi bodde i Perth i Australia. Enda et slikt nært område var "Bold Park". Denne parken var på flere kvadratkilometer. Her kunne man gå på kryss og tvers på godt merka stier.

Da vi var der (i begynnelsen av oktober) var våren på sitt aller beste. Mange trær, busker og planter sto i vakker flor. Maken til variert og fargerik vår har vi sjelden opplevd!

Nå skal jeg ikke ta på meg å skrive navn på de plantene og buskene jeg her viser. I stedet kan du bare nyte den varierte fargeprakten som dette naturområdet kunne by på.

"Daran Park" - midt blant boliger

2011-10-22T20:01:00.006+02:00

Vel tilbake i Perth etter dagene sørover, fikk vi brukt noe tid til å fotografere naturen i nærmiljøet. Mellom husene i boligområdet hvor vi bodde, lå en liten park ved navn "Daran Park". To små dammer og noe skog rundt utgjorde denne lille parken.

Her var det flere typiske fuglearter for området. I trærne satt gjerne de hvite papegøyene "Little Corella". Paret av Australian Wood Duck hadde nettopp fått fram fire unger. Disse så vi flere ganger de neste dagene, fortsatt med fire aktive unger.

Mest spennende var den lille dykkeren "Australasian Grebe". Paret hadde reir i sivkanten. Mens maken lå og rugde på eggene, fulgte den andre godt med oss. Denne arten likner veldig på vår hjemlige dvergdykker. Det hører med til historien at ett par av arten hekket her også i fjor, sannsynligvis det samme paret.

I "Perry Lakes Reserve", en mye større park ikke langt unna, fikk jeg tatt et par gode bilder, av den samme papegøyearten og av nasjonalfuglen "Laughing Kookaburra". Sistnevnte satt rolig og lot meg komme på bare noen få meters hold.

Sauehold i Australia

2011-10-22T18:51:00.005+02:00

Under oppholdet i Dunsborough i Australia fikk vi med oss litt om det lokale saueholdet i området. I Australia er det nemlig ufattelig mye sau! Ikke så rart kanskje, da det er rikelig med områder hvor sauene kan beite. Det er først og fremst ulla bøndene tjener penger på.

På en gård var det tilrettelagt både for omvisning og salg av ulike ullprodukter. Her fikk vi demonstrert hvordan sauene ble sanket inn, hvor effektiv klipping kan være og hvordan ulla ble behandlet.

På det øverste bildet ser du at dyrene har ulik farge på merkene i øret. Det har med alder å gjøre. På den måten er det lettere å skille de enkelte årgangene. Det neste bildet viser at det kan være trangt i innhengninga. Like greit da å ta snarvegen oppe på ryggen av de andre!

Sauen hadde litt annerledes utseende enn våre hjemlige sauer. Klipperen brukte ikke mange minuttene før ulla var skrellet av. Dette må sauen gjennom en gang i året.

Blant "Spider Orchids" og andre planter i Australia

2011-10-21T22:00:00.007+02:00

Oppholdet i Dunsborough sør for Perth i Australia ga oss noen flotte planteopplevelser. I et knøttlite reservat midt i boligområdet med navn "Blyth Reserve" kom vi over flere eksemplarer med "Spider Orchids". Disse orkidéartene har svært lange og tynne kronblad og var direkte lekre å ta bilder av.

De øverste tre bildene viser den samme "Spider Orchid"-en uten at vi har maktet å finne eksakt navn på denne. Det fjerde bildet viser en "Swamp Spider Orchid", mens de to neste er vi i tvil om hører med til disse orkidéene eller andre. Det sjuende bildet viser en "Donkey Orchid" mens det neste er en "Dunsborough Donkey Orchid" - en art som bare vokser der. Vakre var disse også!

Ikke rart vi gikk litt av hengslene etter disse orkidéopplevelsene. I ei bok vi fant i en bokhandel kunne vi se at i SW Australia finnes det flere hunder arter med orkidéer. Vi har nok bare så vidt "pirket" litt bort i disse vakre plantene...

Det hører med til historien at vår svigerdatter i Perth har malt tre større bilder av "Spider Orchid" til oss, og som vi fikk i gave til vårt nye hus ved Dregsetsve på Skatval. Bildene vil få hedersplassen på en av veggene i stua vår - til minne om store orkidéopplevelser i Australia.

Dette innlegget har også med et bilde av en "Red and Green Kangaroo Paw" (kengurufot) - en plantefamile med flere arter som absloutt egner seg å ta bilder av. Det siste bildet viser hvor frodig det var i dette lille reservatet midt inne i Dunsborough.

"Rosenberger Monitor" og andre spennende arter

2011-10-19T15:38:00.007+02:00

En av dagene under oppholdet vårt ved Dunsborough gikk vi langs stranda og fotograferte. I enden av dette området gikk en tursti flere km innover i et kratt- og skogsområde. Det var da jeg stod der, noen meter fra stien, for å fotografere en småfugl i en liten busk, at jeg så noe stort og ukjent lå stille bare et par meter ifra meg.

Ikke rart jeg skvatt til. Ei slik stor "firfirsle" hadde jeg aldri sett. Med skarpe klør og en kraftig kjeve, i hele tatt et krypdyr på bortimot meteren fra hode til spissen av halen, ble jeg litt i tvil om hvor nærme jeg burde gå. Noen bilder ble det, selv om jeg nok må innrømme at pulsen var høy. "Firfirsla" fant etter hvert ut at den skulle krype inn i krattet og bort ble den.

Ifølge litteraturen var dette en "Rosenberger Monitor", en relativ sjelden art også i SW Australia. Disse dyrene kan gå til angrep dersom de føler seg truet. Godt da at jeg ikke utgjorde noen trussel for den (akkurat som den visste det...). Like etterpå fikk jeg også sett en "blåtunge", en "Shingleback", som hører til gruppa "Skinks". Dette var et langt mer fredelig og mye mindre krypdyr. Den stakk av i krattet før jeg rakk å ta noen bedre bilder av den. I Australia bør man ikke bare gå med lave joggesko innover i høy vegetasjon, sies det...

En del nye fugler ble det også på denne turen. Noen velkjente fra fjorårets besøk som de tillitsfulle skarvene "Pied Cormoran". De holdt til ved et lite skjær og noen steiner like ved land. I skogen fikk jeg tatt et godt bilde av ei due med en stilig fjærtopp på hodet, ei "Crested Pigeon".

Litt spesiell både i farger, kontraster og oppførsel var småfuglen "New Holland Honeyeater" i det den på raske vinger forflyttet seg fra det ene nektartreet til det andre.

Den nærmeste slektningen til vår skjære (eller kanskje mer kråke) er Australian Magpie". Stilig den også med sine kontraster i svart og hvitt og med en spesiell stemmeprakt.

Dagen ble avsluttet med et bildet av nok en honningspiser, en "Red Wattlebird", som satt på ei grein inne i selve treet.

"Canal Rocks" - fargerik natur i sør

2011-10-18T19:20:00.009+02:00

Allerede dag to under vårt Australiaopphold dro vi 20 mil sørover kysten fra Perth. I fire dager skulle småbyen Dunsborough være vår base. Derfra tok vi turer ut i området.

Første avstikker (lørdag 1. oktober) gikk til Canal Rocks - et opprevet strandområde med fargerike bergarter og der hvitskummende bølger fra storhavet slo inn.

En liten firfirsle, en mulig "Arboreal Snake-eyed Skink", fikk vi også tatt noen bilder av før den gjemte seg under steinen.

Plantene ga mange kraftige fargeinntrykk. På denne tida av året, og særlig i år med mye nedbør tidligere i vår, var floraen på sitt aller beste. Det øverste av plantebildene viser orkideen "Cowslip Orchid". Denne skulle bli en av flere orkideer vi fikk sett og fotografert på denne turen sørover.

Legg merke til formen på de knallrøde blomstene på det ene bildet. Dette var en av flere "flaskebørste"-arter. Disse buskene var fulle av godsaker, både for tallrike bier og flere nektarspisende fugler.

Dagens fuglebilde viser en liten og spesiell art, en "Splendid Fairy-wren", en litt sky men aktiv småfugl som minnet om en krysning mellom blåmeis og gjerdesmett, bare enda saftigere i fargene.

"Birds Australia" - allerede første dag i Perth

2011-10-17T21:49:00.006+02:00

Da er jeg tilbake etter nesten tre uker i Australia. Selv om turen primært var av familiær karakter, ble det likevel mange opplevelser ute i australsk natur.

Som i fjor ble det en fototur i nærmiljeøt der vi bodde i Perth allerede den første dagen. Her fikk jeg igjen sett og fotografert mange av de vanligste fugleartene i Australia, blant annet i parken ved Perry Lakes Reserve.

Like ved var også det lokale ornitologiske kontoret til organisasjonen "Birds Australia". En tur innom der ga noen nyttige tips og ideer til hva man kan få ut av et opphold i Western Australia.

De ni bildene jeg viser her er alle tatt den første dagen (30. september) og viser følgende arter (fra toppen): Grey Teal, Eurasien Coot (sothøne), Australian Wood Duck, Laughing Kookaburra, Magpie-lark, Pasific Black Duck, Galah, Little Corella og Willie Wagtail.

I Australia - langt unna sludd og lave temperaturer!

2011-10-10T04:01:00.005+02:00

Er for tida på ferie- og fototur i Australia. Har enda ei uke igjen av oppholdet "Down Under". Her er det vår med gode temperaturer opp mot 30 pluss. Noe annet det enn hjemme i Norge, hører vi...

Venter med å blogge herfra til jeg er hjemme igjen.

Kan allerede nå røpe at vi har opplevd mye spennende ute i Australsk natur. Særlig oppholdet ved Uluru og Kata Tjuta, de to spesielle fjellene midt inne i Australia, ble mer spesielt enn hva vi på forhånd trodde.

Elgjakt på Skatval

2011-09-25T23:07:00.003+02:00

I dag var jeg med elgjaktlaget på Skatval på årets første jaktdag. Det har jeg gjort noen ganger tidligere også.

Selv om jeg ikke selv er en aktiv jeger, jeg "jakter" bare med kamera, har jeg absloutt sansen for nettopp elgjakt. Her er det et ekte teamwork som gjelder. Uten gode kommunikasjoner jegerne i mellom, effektive drivere og godt skolerte skyttere på sentrale poster i terrenget, hadde ikke dette gått.

Det er ekstra fascinerende å sitte på post og høre hva som foregår via sambandet. I dag fikk jeg til alt overmål oppleve at han jeg satt på post i lag med, fikk skutt en kalv.

Bildene jeg viser her er alle fra dagens jakt. Flere bilder og en lengere tekst kan du lese på: www.bladet.no (nettavisa til Stjørdalens Blad).

Bever ved Baklidammen

2011-09-23T18:01:00.004+02:00

I Bymarka i Trondheim er det flere familiegrupper med bever. Det har det vært siden 70-tallet da arten ble satt ut.

De aller fleste bildene av bever har jeg opp gjennom årene tatt ved Theisendammen, den nederste dammen i Ilavassdraget i Bymarka.

Sist helg stakk jeg som snarest innom Baklidammen som ligger ikke langt unna den andre dammen. Like ved demningen var det tydelig at beveren hadde pynta på hytta si denne sommeren, ei hytte den har benyttet her i mange år, dog litt til og fra. Hytta vises i bakgrunnen på det første bildet.

Nå har jeg ingen mulighet de nærmeste ukene til å oppsøke denne lokaliteten igjen. Men, til våren burde nettopp Baklidammen kanskje bli et godt fotoalternativ når det gjelder bever.

Bildet av beveren tok jeg ved Baklidammen for noen få år siden. Den unge beveren kom svømmende inn til beiteplassen den hadde i sivkanten.

Vakker soloppgang over Forbordsfjellet

2011-09-20T23:15:00.002+02:00

Uka startet på en flott måte denne gangen! Da jeg hadde hentet avisa i postkassen nede i krysset tidlig mandag morgen og hevet blikket litt (begynte jo å våkne da...), så jeg at sollyset var sjeldent vakkert over Forbordsfjellet, Skatvals høyeste fjelltopp som kan sees over store deler av Trøndelag (schvææært på Skatval, sjø...).

Dermed ble det ei lita fotostund bak nyhuset vårt, før jeg måtte få i meg frokosten og skumme gjennom dagens avis.

Ikke verst til start på ei ny og lang arbeidsuke dette...

Grågjess i store mengder

2011-09-20T22:56:00.005+02:00

Den siste måneden har grågjessene dominert mange av fugleområdene i Trøndelag. Her har det sikkert vært mange tusen individer, spredt på flere ulike områder.

Selv så jeg sist helg grågjess ved Hammervatnet, Fiborgtangen, Falstadbukta, Tautra, Halsøen og Gaulosen.

Bildene jeg viser her er alle fra Gaulosen, dette flotte narurreservatet og landskapsvernområdet ved utløpet av elva Gaula. Bildene er tatt sist søndag.

To bilder av grågjessene i det de kom flygende inn rett over meg, for så nærmest å "regne" ned over fjæra i osen. Oversiktsbildet er tatt fra Leinstrandsida. På det siste bildet vises fugletårnet som er godt egnet til fuglestudier ved selve utløpet. Kanskje ikke den vakreste bygningen, men veldig praktisk laget.

Trekk av store mengder grågjess gjennom indre deler av Trøndelag, er et forholdsvis nytt fenomen de siste årene. Hva dette skyldes, er noe mer usikkert. Kanskje er det tilgangen på mat, store mengder stubbåkrer med kornrester. Kanskje er det en kraftig økning i bestanden lenger nord.

Og, om ikke mange dagene dukker over 70.000 kortnebbgjess opp på veg sørover...

Variert og vakkert i Flatanger

2011-09-10T22:45:00.005+02:00

Tar sjansen på å legge ut enda seks bilder fra forrige helgs fototur til Flatanger (Pinadø, no må det snart hold med bilda derfra!). Lover at dette er de siste fra denne turen!!!

Fant enda ett havørnbilde og ett måkebilde som absolutt hører med til de jeg er godt fornøyde med.

De fire siste bildene viser litt av landskapet blant sjø og fjell ved Lauvsnes i Flatanger. Her var høye fjell i vakkert kveldslys, små fyrlykter, frodige furutrær og gamle sjøboder.

Heldig er de som bor fast i dette fantastiske øyriket! For oss andre blir det store opplevelser når vi er på besøk. Hvordan kan noen tenke tanken på å bygge stygge vindmølleparker i dette området? Det fatter jeg ikke!!!

Noen litt annerledes havørnbilder

2011-09-06T22:11:00.004+02:00

De fleste bildene av havørn som jeg tok i Flatanger sist helg, var av det tradisjonelle slaget. Skarpe (når fokus var med og jeg siktet korrekt) i det ørna stupte mot vannflata for å sikre seg småfisken som ble servert den.

Noen bilder ble litt annerledes. Jobbet litt med lange lukketider. Ikke førstemann som gjør det, nei... Men, noen ganger kan det kanskje bli noe ut av (?).

Ei havørn som ble sittende på grasbakken da vi kjørte forbi, fikk jeg også festet til brikken.

Litt spesielt ble bildet av havørna som fløy rett mot båten (det øverste bildet). Kanskje det bildet jeg selv er mest fornøyd med etter det utrolig flotte oppholdet hos Ole Martin Dahle i Flatanger.

Mange mulige motiver med måker (i Flatanger)

2011-09-05T19:46:00.007+02:00

Etter helgas ørnesafari hos Ole Martin Dahle i Flatanger sitter jeg også igjen med mange artige bilder av måker. Kanskje er disse motivene minst like interessante. De gir i alle fall uante muligheter for variasjoner i form og farge.

Ole Martin mater måkene bevisst når han er ute med båten for at vi naturfotografer skal få gode havørnbilder. Da blir ørnene lettere oppmerksomme på oss. Ved brygga sitter måkene og venter når båten legger i fra. De følger oss gjennom hele turen i det fantastiske øyriket i Flatanger.

Medbrakt har han en sekk full med gammel brødmat samt en pose med tørrfor hundemat. Kontinuerlig gir han en matbit til måkene. Dermed blir det mange artige episoder der måkene kjemper om maten. Selv tror jeg alle måkene er gode og mette etter turen. Selv har jeg fylt opp minst halvparten av fotobrikkene med varierte måkebilder.

Gråmåke og svartbak var de artene som dominerte, alt fra årsunger og til voksne individer. Noen fiskemåker og ei hettemåke (den i flukt med en ring på bakhodet - litt rar og uvant fjærdrakt) så vi også.

Hvem har sagt at måker er noen kjedelige fugler som bare lager støy? For meg er de ikke langt unna et favorittmotiv!

I havørnenes rike - hos Ole Martin Dahle i Flatanger

2011-09-04T21:32:00.009+02:00

Denne helga har jeg sammen med tre andre naturfotografer fra Trondheim nok en gang vært på besøk i havørnenes rike, nærmere bestemt hos Ole Martin Dahle i Flatanger.

Vi fikk med oss fire turer ut i båten hans, fra fredag kveld til søndag morgen. Det ble også denne gangen uforglemmelige opplevelser, ikke bare på grunn av alle de fantastiske havørnene som stupete ned og velvillig tok i mot fisken Ole Martin kastet ut til dem. Her var flott tidlighøstvær, frisk havluft, spennende landskap og varierende lyssetting.

Her viser jeg noen av bildene fra helga. Skal prøve å få lagt ut flere bilder fra Flatangeroppholdet de nærmeste dagene.

Mannen med gråmåken på capsen er, for de som ikke kjenner ham, selveste "The Eagleman" - Ole Martin Dahle. Etter dette spørs det om vi ikke også må kalle ham for "The Gullman".

Årets honning, stær og Forbordsfjellet

2011-08-28T19:09:00.003+02:00

Denne helga har det innimellom andre gjøremål blitt litt tid til foto.

Fredag var årets høydepunkt for en skarve birøkteramatør. Årets sommerhonning ble slynget. Ut av slynga rant vakker, duftende og lettflytende honning i strie strømmer. Sluttresultatet ble nok noe mindre i volum enn i fjor. Årsaken til det skyldtes sverming samt en heller fuktig sommer. Likevel, det ble nok sommerhonning for kommende vinter! Nå gjenstår to til tre uker med daglig røring i bøttene, for å hindre krystallisering og klumpete honning.

Stæren har forlengst flokket seg. Kom rimelig tett innpå noen ved Halsøen og fikk tatt noen bilder av dem fra bilvinduet. Ingen tvil om at stæren langtfra bare er en svart fugl! Snakk om variert og fargerik fjærdrakt!

Toppen av Forbordsfjellet var ståsted for det siste bildet. Litt disig vær og omslag til etter hvert regn og styggvær, gjorde at bildet ble slik. Skal ta turen opp der en gang når det er en fin morgen og med sola i ryggen. Ser for meg mer detaljerte oversiktsbilder da.

Makrofotografering på egen tomt

2011-08-21T21:03:00.006+02:00

Dagens lille fotoutflukt ble gjort på egen tomt ved Dregsetsve her på Skatval. Ikke dumt det heller av og til. Man trenger ikke nødvendigvis dra langt avgårde for å få til noen fotografiske uttrykk.

I dag monterte jeg 105 mm makro på kameraet. Rundt husene fløy nemlig flere flotte eksemplarer av sommerfuglen admiral. I et område hvor det vokser mye av planten blåknapp, fant jeg flere av dem. Med litt tålmodighet lot de seg fotografere helt inn på nærgrensa med dette objektivet. Admiralen er minst liker vakker på undersida som den er på oversida av vingene.

Også en annen sommerfugl, en sitronsommerfugl, fikk jeg til slutt tatt noen nærbilder av. Den lot seg ikke fotografere med utslåtte vinger. Slo alltid vingene sammen da den satte seg til for å suge nektar.

I det samme området av tomta sto røsslyngen i blomst. Tyttebæra var moden og smakte slik tyttebær skal smake. Blir nok tyttebærplukking på egen tomt til uka!

Inne ved husveggen utspant det seg et lite drama. To edderkopper så ut til å ha noe uoppgjort. Den ene rund og feit, den andre lang og tynn. Hvorfor de holdt på slik, vet jeg ikke. Kanskje prøvde den tynne å stjele byttet (ei flue) fra den feite? Eller, kanskje jeg misforstod helt. Mulig dette er en hann og hunn av samme art. Hvem vet?

Gøy er det i alle fall med makroobjektivet på kameraet. På de siste tre bildene brukte jeg den nye ringblitzen, uten at jeg så noen nevneverdige fordeler med den i finværet.

Ikke fjellmyrløper,men myrsniper

2011-08-20T17:18:00.004+02:00

De siste par ukene har ett eksemplar av fjellmyrløper, en liten vader, holdt til ved utløpet av Gråelva i Stjørdal. Mange har fått sett denne relativt sjeldne vadefuglen. Flere har også fått gode bilder av den, på nært hold.

Selv har jeg vært innom stedet tre ganger uten å lykkes. Sist fredag var det flo sjø da jeg var der med langtela, i håp om at den skulle sitte i flomålet. Det gjorde den da kanskje også, men uten at jeg kunne finne den.

Dermed ble det bilder av myrsniper i stedet, stilige vadefugler det også, men langt mer vanlige. Fjellmyrløperen har holdt til sammen med myrsnipene ute i fjæra, på leiting etter småkryp. På flo sjø var den tydeligvis et annet sted. Kanskje allerede på sitt videre trekk sørover?

Landskapet i Vålådalen

2011-08-10T21:33:00.004+02:00

Sist helg var vi igjen i Vålådalen, ikke langt fra Åre i Sverige. Dette området fascinerer meg virkelig! Her er det uante muligheter for turer og foto i et variert og flott fjellandskap.

Turen denne gangen var først og fremst rolig og avslappende, med gåturer av ikke for lang varighet. Litt molteplukking ble det også, de siste restene denne høsten.

Her viser jeg seks landskapsbilder. De fire første bildene er tatt på platået opp for Ottsjö og inn mot Hållfjället. Dette området kan nok by på litt av hvert i hekkesesongen! Her var det myrdrag og småpytter flere steder.

Elva Vålån var definitivt vannrik, etter mye nedbør i det siste. Inne i Vålådalen, så langt du kan kjøre med bil, ligger Nulltjärn. Her er det lagt godt tilrette for rasting og telting. Fjellet i bakgrunnen er Lill-Stensdalsfjället.

Fjelltur med molteplukking

2011-08-05T08:28:00.007+02:00

Fikk to dager helt for meg selv denne uka, i fjellheimen mellom Samsjøen og Singsås. Et varmt og godt sommervær og nesten helt vindstille gjorde at turen ble en ren nytelse. Ja, kanskje utenom de litt for mange insektene som stadig surret rundt meg.

Molta er ekstra tidlig moden denne sommeren. Var i det samme området for to uker siden. Da var det enda mye kart. Det var ikke tilfelle nå. Bare enkelte steder fant jeg fortsatt moltekart. Det aller meste var godt modent. Faktisk noe litt overmodent også. Etter å ha trasket i typisk molteterreng, ble det til slutt rundt 5 kg med denne gode og c-vitminrike bæra. Mer enn nok for oss for kommende høst og vinter.

Røsslyngen sto på sitt aller vakreste i fjellet nå. De tallrike småbuskene med tettsittende blomster måtte bare foreviges på brikken. En velvoksen tamreinsbukk kom jeg også over. Tydelig at det nærmer seg noe for denne karen nå...

Landskapet jeg gikk i ga muligheter også for litt landskapsfoto. På det siste bildet vises Samsjøen med Reinsfjellet bak.

Naturglimt fra en tung juli måned

2011-07-31T22:31:00.006+02:00

Juli ble ikke slik mange hadde håpet den skulle bli. Den siste uka har jeg gått rundt nærmest i "ørska", etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya. Ikke til å fatte at noe slikt kunne skje i vårt lille og fredelige land...

Har i kveld prøvd å finne fram noen av bildene jeg har tatt innimellom andre oppgaver denne sommermåneden. Som du ser, har jeg valgt å lage litt panorama av dem alle. Litt "sammentrykte" bilder, som mange av oss føler at vi er i disse tunge dager.

Bildene viser (fra toppen): a) Ørsta sett fra Helgehornet, b) Natt over Voldafjorden, c) Handölsfossen ved Ånnsjön, d) Kjerringrokk på skogbunn ved Ånnsjön, e) Gammel steinbro på svensk side langs vegen til Verdal, f) Natthimmel ved Dregsetsve, g) Regnbue over Forbordsfjellet, h) Smålom ved Samsjøen og i) Bregner ved Skatval.

Albino linerle, tjeld og rødflangre

2011-07-17T18:10:00.004+02:00

Det skulle en liten sensasjon til for at jeg omsider fikk løsrevet meg fra andre oppgaver i hus og heim. Søndag formiddag dro jeg inn mot Stjørdal og til Kvislabakken. Lørdag meldte nemlig Stjørdalens Blad (se www.bladet.no) om ei albino linerle som har hatt tilhold der i flere dager.

Linerla var ikke vanskelig å få øye på, der den vandret i vegkanten på jakt etter insekter å spise. Ingen tvil om at dette var et ekte albino eksemplar av arten. Ifølge eksperter skal dette være heller sjeldent for denne arten. De beste bildene fikk jeg fra bilvinduet. Da nærmest sprang den albino linerla mot meg. Så får man bare håpe at den berger ei stund framover, til glede for alle som gjerne vil se noe utenom det vanlige i naturen.

Turen gikk deretter utover Vikanlandet. Et tjeldpar varslet engstelig ved vegen. Ikke rart det da de hadde med seg en halvstor årsunge. Fikk til et ok bilde av den ene voksenfuglen, med åpent nebb.

Opp for gasskula i Stjørdal vet jeg det vokser en seinblomstrende orkidé, nemlig rødflangre. Denne er en vanlig orkidé utover Skatvalslandet og er gjerne knyttet til kalrik rasmark. Midt inne i skogen opp for gasskula fant jeg vel 10 eksemplarer i blomst, de fleste av dem godt utsprunget. Varmen de siste dagene har nok satt skikkelig fart på blomstringa også hos denne vakre orkidéarten.

Dermed ble det litt foto igjen. Godt det også innimellom alt styret i og rundt vårt nye hus på Dregsetsve. Men, du verden så vakkert også det blir!!!

"Lunde på Runde" - nok en gang

2011-07-07T15:41:00.004+02:00

Opp gjennom årene har det blitt mange bilder av "Lunde på Runde". De aller fleste bildene har jeg tatt i Lundeura, fra området som er avsatt til fotografering av nettopp lunder.

Sist fredag kveld var jeg definitivt ikke alene i Lundeura. Det ble riktig så folksomt ved det kraftige tauet som viser hvor man kan gå og hvor man ikke har adgang i ura.

Det skjedde svært lite de første timene jeg var der. Ingen lunder satt i ura. Bare en og annen kom inn med fisk i nebbet og forsvant raskt inn i ura, langt unna meg. Ute på havflata lå det imidlertid store mengder lunder, sikkert et par tusen individer.

Først kl. 20.30 skjedde det noe. Da lettet flere av lundene fra vannflata og kom etter hvert inn i selve ura. I tur og orden slo noen av dem seg ned rett foran horden med fotografer som sto klare med alt fra enkle kameraer til superteler. I løpet av vel en times tid fikk jeg dermed kveldens "porsjon" av nye lundebilder, i dessverre litt for grått kveldslys.

Hekkesuksess? Lundene på Runde har slitt de siste årene. I fjor var det total kollaps i hele hekkebestanden og ingen unger kom på vingene. Hvordan det er i år, vet jeg ikke. Sansynligvis var de individene jeg fikk tatt bilder av, og som lå på havflata, unge- eller ikke hekkende lunder. På denne tida burde det ha vært mange lunder med fisk i nebbet...

Runde kan by på mange ulike fotomotiver

2011-07-07T00:00:00.005+02:00

Sist fredag ettermiddag og kveld besøkte jeg fugleøya Runde ytterst på Mørekysten. Siden min første tur til Runde så langt tilbake som i 1972, har det blitt uttalige besøk på denne vakre, varierte og interessante øya. Alltid finner jeg fotomotiver der, både langs fjæra og oppe i fuglefjellene.

De fleste drar til Runde for blant annet å oppleve lundene i Lundeura. Det var en av mine planer også sist fredag (Legger ut noen bilder av lundene fra ura i morgen kveld).

Her viser jeg noen av de andre bildene som jeg ble godt fornøyd med etter fredagens besøk. Det øverste bildet er fra fjæra i Goksøyr seint om kvelden. Lav kveldssol lyste opp den ellers så grå fjæra. Både rødkløver og flekkmarihånd sto i sin fineste stas. Oppe i fjellet fløy gjerne storjoen raskt forbi, men gråmåken satt rolig nede i fjæra. For ærfuglhunnen hadde sommeren så langt gått bra med utklekte unger.

100 havørnunger til Irland

2011-07-04T22:21:00.006+02:00

For vel ei uke siden ble de siste 23 av totalt 100 havørnunger sendt fra Værnes til Irland. Dermed ble det satt sluttstrek for samarbeidet mellom NINA i Norge og ørneforskere i Irland. Med de 100 havørnungene som alle er hentet fra reir på Trøndelagskysten de siste fem årene, håper man at Irland igjen kan få en levedyktig havørnbestand.

Lokalt her i Stjørdal er det Tom Roger Østerås som har vært "matfar" og mottakssentral for havørnungene før de samlet ble flydd i et chartret fly over til Irland. Tom Roger forteller at han denne sommeren har foret havørnungene med tilsammen over 100 kg fisk.

Så hadde da alle ungene lagt på seg fra ett kg og oppover under oppholdet hos Tom Roger. Dagen før avreise ble de ringmerket, målt og veid, samt at det ble tatt både blod-, fjær- og fettprøve. Konklusjonen var at også de siste 23 havørnungene i dette prosjektet var friske fugler og dermed klare for et nytt hjemland.

Først neste sommer vil de aller første havørnungene som ble satt ut for 4 år siden, kunne gå til vellykket hekking. Det blir i så fall stort. Havørna har nemlig vært fraværende i Irland i over 100 år, hovedsaklig på grunn av jakt og utlegging av gift. Det er det nå forbud mot. Dermed tror alle involverte at dette skal gå bra.

Bildene viser: 1) Slik så det ut inne i låven som Tom Roger benyttet. 2) Prøvetaking ved (f.v.) Allan Mee, Torgeir Nygård og Tom Roger Østerås. 3) Skarpe klør - ringmerking. 4) Ørnene ble fraktet i hvert sitt bur på en stor henger ut til flyplassen. 5) Tom Roger hjalp til med å få havørnungene vel på plass inne i flyet. 6) Et sikkert grep rundt føttene hindret havørnungen i å skade Tom Roger.

Endelig gråspurv på Dregsetsve

2011-06-28T16:27:00.004+02:00

Vi har nå bodd her på Dregsetsve i 11 år. På alle disse årene har jeg bare sporadisk sett gråspurven rundt husene våre. Selv om jeg har lagt til rette for den i form av flere hekkesteder, har den uteblitt.

Ikke før i vår. Da satt det en dag en hann og sang av full hals på låvetaket. Det fortsatte den med i lengere tid. Stakkars lille gråspurvhanne, tenkte jeg ofte når jeg hastet forbi den på veg til jobb tidlig om morgenen.

På tverrveggen av låven har jeg de siste årene hatt to stærkasser. I år var bare den ene i bruk. Så en dag oppdaget jeg ei gråspurvhue sitte i åpningen. Oppe på taket satt en stolt hanne og sang. Yes, endelig lyktes det med hekkende gråspurv på gården vår!

Nå er det like før ungene flyger ut. Hann og hunn mater ivrig. Innimellom sitter de og hviler litt, så som på kanten av denne gamle kontaineren - bra kamuflasje for gråspurven dette, de samme fargetonene...

Nå er gråspurven kjent for å kunne lage flere kull i løpet av en sommer. Sannelig var hannen oppe på ryggen av hua også. Så straks ungene er ut av kassa på veggen, begynner de nok på igjen...

Vel, de siste dagene har også noen tårnseilere vist stor interesse for de to kassene på låveveggen. Kanskje får jeg hekkende tårnseilere i dem også? Da kan jeg i såfall bokføre både stær, gråspurv og tårnselier på låveveggen denne sommeren. ikke verst det!

Furutrær i vakkert kveldslys

2011-06-26T23:59:00.004+02:00

Når sommerkvelden er som i kveld, blir det vakkert på Dregsetsve! I det sola nærmer seg horisonten, skinner det et varmt og rødt lys på furutrærne på haugen bak husene våre.

Dermed ble det nok en runde ut med fotoapparatet i dag! Jeg startet med å ta skarpe bilder av skogen og fikk flere gode bilder ut av det. Deretter justerte jeg ned iso-verdien, snurpet sammen blenderen og fikk lukkertider ned mot 2,5 sek. Da ble det tid for å leike seg litt...

Bildene jeg viser her er blitt til slik, med bevegelse av kameraet eller zoomen under eksponeringa. Om det ble bra? Vel, det kan det vel alltids diskuteres. Litt stemning og spennende linjer synes jeg at jeg fikk til på et par av bildene.

Blant blomster og bier

2011-06-26T20:55:00.004+02:00

I snart 10 år har jeg hatt noen bikuber på egen eiendom, i samarbeid med en tidligere lærerkollega fra Trondheim. I løpet av alle disse årene har jeg bare tatt noen få bilder av biene, og da gjerne rett ved kubene.

I dag lekte jeg meg litt i blomsterbedet ved låveveggen. På en velvoksen og sterkt blomstrende høgstaude fikk jeg virkelig prøvd meg som biefotograf. Med Nikon D700 utstyrt med en 105/2.8 makro, iso skrudd opp til 1600 og blenderen relativt åpen, gikk jeg til aksjon. Det var alt annet enn enkelt, skulle det vise seg!

Biene, som forøvrig ikke stikker annet enn ved kubene, lot seg med letthet komme tett innpå. Men, de satt lang i fra i ro. Mer urørlige skapninger har jeg sjeldent prøvd å fotografere. Dermed ble det en mengde bilder som jeg enten slettet på brikken eller som havnet i søppelkassa på maskina.

De bildene jeg viser her er ikke noen "innertiere", men et hederlig første forsøk på å få til noen nærbilder av disse fantastiske insektene. Opp gjennom årene har de gitt meg mange titalls kg med nydelig sommerhonning. I år stakk de av med henholdsvis 20 kg og 10 kg i form av to svermer jeg ikke fikk til å samle inne. Likevel, det er godt med bier i bigården, så det ser lovende ut også dette året!

Blant engsolleie, sitronsopp, padde, å gå sondaling og gråvær

2011-06-21T21:12:00.009+02:00

Har blitt lite med blogging i det siste. Her kommer noen glimt fra de siste to ukene, mellom skoleslutt, flytting, mye avisskriving, besøk etc.

Nå er mange av våre sommerplanter på sitt aller fineste. Det gjelder også den vanlige engsolleia. Dette bildet synes jeg oser av blå himmel og sommervarme, selv om vi bare i korte glimt har hatt det slik de siste dagene.

Under en tur opp Bjørdalen sist søndag, kom vi over disse flotte eksemplarene av en gulaktig sopp. Noen kalte den for sitronsopp. Om det er det korrekte navnet, vet jeg ikke. Vakker var den i stikanten, og jeg lot være å rydde graset rundt den. Blir mer ekte da, synes jeg.

Ei lita padde kom vi også over på den samme turen. Dette var ikke det store eksemplaret. Antaglig et ungt dyr fra i fjor. Ikke så ofte jeg kommer over padde i Stjørdal selv om den forekommer flere steder.

"Å gå sondaling" ble det kalt da deltakerne på Villblomstens dag sist søndag fikk gå over innmarka. Å gå sondaling betyr å gå en og en etter hverandre. Det må de i Sondalen fordi det der er så trangt noen steder at det bare er plass til en og en etter hverandre. Artig uttrykk!

Gråvær har det vært mye av i juni. Dette motivet ble tatt ved Hegra festning for vel ei uke siden. Motivet viser nedre deler av Forradalen, en tverrdal til Stjørdalen.

Nå kjenner jeg at det "klør" skikkelig i utløserfingeren. Må komme meg ut med kameraet noen dager nå! Om to dager starter skoleferien. Som lærer bestemmer jeg dermed mye selv over de neste ukene. Det ser jeg fram til!

Hvitøyeand - en sjeldenhet i Norge

2011-06-02T22:57:00.005+02:00

I mangel av nye fototurer i det siste (nærmer seg innflytting i nyhuset og må av den grunn prioritere tida litt annerledes), fant jeg fram til noen bilder jeg tok av en sjelden fugleart i midten av mai.

14. mai var jeg en tur innom fugletårnet ved Hammervatnet. Sammen med en toppand hann var det en litt merkelig hunnfugl der. Tydelig at det ikke kunne være ei toppand hunn. Jeg hentet derfor fugleguiden (ligger alltid i bilen). En rask sjekk av diverse sjeldne ender, gjorde at jeg var sikker på hva jeg nettopp hadde sett: En hunn av hvitøyeand!!!

Dermed måtte fuglen også foreviges. Bildene jeg tok holdt ingen høy kvalitet verken denne dagen eller et par dager seinere (de jeg viser her). Til det var avstanden for stor og været for dårlig med gråvær og regn.

Likevel, bilder av sjeldne fugler som dukker opp, er viktig som dokumentasjon. Det er nettopp det disse bildene er, verken mer eller mindre. At toppanda og hvitøyeanda holdt seg ved Hammervatnet i mange dager, gjorde at mange ornitologer var innom fugletårnet. Selv la jeg ut observasjonen på www.artsobservasjoner.no samme dag.

De siste dagene er paret ikke sett. Kanskje ligger hvitøyeanda på egg og ruger? I så fall kan det være at det dukker opp noen hybrider mellom disse to artene seinere i sommer. Verdt å følge mer for de spesielt interesserte.

Observasjonen av hvitøyeanda er den niende observasjonen av denne arten i Norge!

Stær, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper

2011-05-29T20:55:00.004+02:00

Helgas fotoutflukt gikk definitivt ikke langt, nærmere bestemt til småfuglkassene rundt på eiendommen vår her ved Dregsetsve på Skatval. Vi hadde to barnebarn på besøk og de fikk æren av å kikke oppi som førstemann. Ikke helt riktig, musa Rassmus var først ute i ei av kassene.

Hos stæren er det nå stor unger, og like før de flyger ut. I begge de to kassene vi sjekket var det store unger (5 og 4), litt trangt om plassen og ganske så "skitat"! Ikke rart de snart vil forlate kassene sine!

Kjøttmeisa i den ene kassen lå og ruget, antaglig på egg. Dette individet kom litt seint i gang, men har nok mange egg under seg nå.

Hos svarthvit fluesnapperen er hekkesesongen såvidt kommet i gang. Ikke helt riktig. I den en kassa er det 7 egg. Her har nok hunnen ruget noen dager allerede. I de to andre var det to egg i den ene og ferdig bygd reir i den andre. Helt normalt dette også. Hos denne arten er det slik at hannen lokker til seg en hunn. Når denne ligger og ruger på eggene, lokker han gjerne til seg ei til, og slik kan han fortsette. Det er nok mulig at det hos oss er den sammen hannen i alle de tre kassene.

For barnebarna ble det i alle fall ei fin økt i skogen! Alltid spennende for både store og små å se oppi kasser for småfugler!

Hoggorm, laksender, horndykkere etc.

2011-05-24T21:59:00.004+02:00

Helgas tur til Härnösand nord for Sundsvall i Sverige var først og fremst av en annen karakter enn en ren naturfototur. Likevel fikk jeg til noen småturer, både rundt i selve denne vakre småbyen ved Østersjøen og til et lite naturrresetrvat i nærheten. Dermed ble det noen nye bilder til naturfotoarkivet mitt.

På en grusveg i utkanten lå en velvoksen hoggorm midt i vegbanen. Jeg unngikk å kjøre på den, selv om jeg faktisk kjørte over den. Noen få bilder ble det, på relativt kort avstand. Mest redd var nok hoggormen. I stor fart forsvant den ned i grøfta og inn i skogen da jeg nærmet meg den.

En art som det var mye av rundt Härnösand, var laksanda. Nå opptrådte de fleste i par. Dermed ble det noen bilder av ett av parene helt inne i sentrum av byen. Her kom jeg også over hele 4 par med horndykkere som heller ikke hadde kommet i gang med reirbygging og egglegging.Det hadde derimot fiskemåkene. Flere av dem lå allerede på reir i havneområdet.

I en liten bekk som jeg kjørte over, holdt et stokkandpar til. Bekken ble benyttet til vask av fjærdrakten. Dermed ble det noen bilder av stokkendene med noe mer enn bare at de lå der stille.

Alt i alt ble turen til Sverige og Härnösand en tur med flere gode naturopplevelser, i en natur som på mange måter var annerledes enn ved mine hjemtrakter på Skatval.

Flott kveld ved Ånnsjön

2011-05-22T21:23:00.004+02:00

Sist torsdag gikk turen over til Sverige igjen. Da var målet Härnösand nord for Sundsvall. På veg dit ble det en lengre stopp også denne gangen ved Ånnsjön. Ned for Ånn kom jeg over en flokk med toppender i sivkanten. Da to horndykkere svømte forbi i nedkant, fikk jeg det oversiktsbildet jeg ønsket meg.

Ved den lille dammen, og fra det samme fotoskjulet som på den forrige turen, fikk jeg tatt noen nye bilder av grønnstilkene. Nå ble det skikkelig motlys, en utfordring i seg selv. Et par av bildene ble slik at jeg var godt fornøyde med dem. Nå er det nok like før egglegging hos grønnstilken. For maken til oppvarting og tilnærming som disse to viste hverandre, er det ikke ofte jeg har sett hos denne arten.

Ute på vannflata lå noen kvinender. En av dem sprang bortover vannflata så vannspruten i motlys stod rundt den.

Da vi fortsatte videre østover, kom vi over en elg i vårskogen. Et flott punktum på nok ei fin stund ved Ånnsjön!

Horndykkere ved Leksdalsvatnet

2011-05-16T23:54:00.004+02:00

Etter snarturen over til Sverige sist søndag endte jeg opp ved Leksdalsvatnet, ikke langt unna Stiklestad. Der sov jeg godt i bilen (9 timer sammenhengende i forsetet på Passaten, med ryggen nedslått og tredd inn i en sovepose - funka det og, selv om jeg nok savna Caravellen...).

Kjørte rundt hele Leksdalsvatnet, i tildels kraftige regnbyger på mandag formiddag. Dette fuglerike vatnet kan by på litt av hvert. På denne tida er det kanskje den store konsentrasjonen av hekkende horndykkere som imponerer mest. Totalt kom jeg til hele 25 individer. Da fikk jeg nok knapt med meg halvparten av de individene som var der.

Ett av parene tok jeg mange bilder av. De holdt på å bygge reir ikke langt unna vegen. Med nedskrudd vindu i Passaten ble jeg på nært hold vitne til litt av en aktivitet.

Reiret hos horndykkerne bygges på djupt vann, i den forstand at de selv bygger ei lita øy. På det uferdige reiret la hunnen seg flat ned. Da var ikke hannen sein om å klatre opp på ryggen av henne. Det hele var unnagjort på noen få sekunder. Da han gikk av, nærmest trådte han vannet i yr glede. Ikke lenge etter var de igang igjen. Hektisk å være horndykkere i disse dager, kan skjønne!

Selv satt jeg tilbake med bilder jeg tidligere ikke har tatt, av en av våre vakreste fugler. Horndykkeren hører til lappdykkerne og har ingen stor utbredelse i vårt land, selv om den nå er satt ut av rødlista. Leksdalsvatnet regnes som et vatn med en av de største konsentrasjonene av arten.

Røy, rødrev med hare, vassende elg m.m.

2011-05-16T17:10:00.005+02:00

Har vært på farten de siste par dagene. Etter forkost søndag gikk turen opp Stjørdalen og over på svensk side. Første avstikker ble Hondøl og Storulvån. I gråvær og regn ble det til at jeg mest satt i bilen. Noen tamrein kom jeg nært nok til at det ble et par bruktbare bilder.

Ned for tettstedet Ånn går en merket sti i et naturreservat. Her har de satt opp et par obserasjonshytter ved en liten dam. Denne dammen kan inneholde mange ulike arter på denne tida. Mest interessant denne gangen var noen grønnstilk som gikk fram og tilbake rett ned for hytta.

Turen gikk videre inn i Sverige, for så å følge vegen tilbake mot Norge og Verdal. Denne vegstrekningen er ikke like mye trafikkert som E14. Dermed hender det at det dukker opp noen fotomotiv her, særlig som i går mot slutten av dagen.

E flott røy satt i vegkanten! Her hadde den sikkert spist småstein til kråsen. Selv rakk jeg noen bilder av røya fra bilvinduet før den fløy videre. Litt lenger ned i dalen, etter å ha passert riksgrensa, kom jeg over denne rødreven. Snakk om matorgie for reven denne gangen! I kjeften bar den på en velvoksen hare.

Kvelden ble fotomessig avsluttet med en vassende elg over elva. Ikke ofte jeg kommer over et slikt motiv heller. Tross en heller grå dag, med smådrypp fra en grå himmel det meste av dagen, ble det flere spesielle naturopplevelser!

På kattuglebesøk med barnehagebarn

2011-05-07T22:42:00.004+02:00

Tidligere skrev jeg om at det var fem egg i kattuglekassa mi her på Skatval. Ved kontroll denne uka var kassa dessverre helt tom. Det skyldes antaglig besøk av mår. Nå skal måren også ha mat, men jeg hadde nok sett fram til en litt annen utgang denne våren.

Likevel ble det bilder av kattugle med unger denne uka! Sist onsdag var jeg med åtte barn fra Taraxacum barnehage (taraxacum = løvetann) og prosjektleder Ingar Jostein Øien til ei kattuglekasse et annet sted i Stjørdal.

Kattugleprosjektet i regi av NOF Nord-Trøndelag og som Ingar Jostein er leder for, har hele 140 kasser spredt utover i mange kommuner i fylket. Ingar Jostein og de andre som hjelper til, sjekker kassene flere ganger i hekkesesongen. Er det unger i kassene, blir disse ringmerket. På den måten har prosjektet framskaffet mye nyttig kunnskap om vår vanligste ugleart.

Oppholdet ved den ene kattuglekassa sammen med barnehagebarna ble på alle måter svært vellykket! Ingar Jostein klatret opp og hentet ut uglemor, til stor glede for barna. Alle fikk klappet den mens Ingar Jostein holdt et godt tak rundt føttene og klørne.

Deretter tok han ned de fire ungene, som han dagen før hadde ringmerket. I tur og orden fikk barna holde hver sin kattugleunge i hånda. At dette ble opplevelser som disse åtte barna seint vil glemme, er jeg ikke i tvil om!

Det hører med til denne opplevelsen at Ingar Jostein forsiktig la ungene og kattuglemora tilbake i kassa. Stille forlot vi stedet, uten at den voksne kattugla forlot kassa.

I lørdagens Stjørdalens Blad fikk jeg et større oppslag på denne hendelsen, rikt illustret med mange av bildene jeg tok.

Mine bilder hos Møbelringen Lade

2011-05-06T23:28:00.003+02:00

Dagens fotoutflukt gikk ikke ut i den flotte vårnaturen, men til den store og nye butikken hos Møbelringen Lade. Tidligere i år fikk jeg en henvendelse om jeg hadde noen Trondheimsmotiv som de kunne bruke i utstillingene i butikken. Etter litt fram og tilbake endte det opp med tre motiv - Nidarosdomen, Gamle bybro og Festningen.

Jeg ble positivt overrasket over trykkvaliteten på de store kopiene. Fikk også vite at mange hadde positivt kommentert bildene på veggen.

Det hører med til denne historien at vi bare skulle se på bildene mine. Da vi gikk ut fra butikken, hadde vi handlet både seng, spisestue og ny salong til nyhuset vårt hos Møbelringen Lade. God service og kunnskapsrik betjening var nok hovedårsaken til det.

Om vi fikk det hele noe billigere på grunn av mine tre bilder? Nei, det vet jeg ikke. For de tre bildene hadde jeg forlengst fått betalt. Nå gleder vi oss bare til å flytte inn i vårt nye hus på Dregsetsve. Mer og mer kommer på plass. Om en måned så ...

Tiurleiken - en skygge av seg selv

2011-04-26T21:09:00.005+02:00

Mandag formiddag, den siste fridagen denne påska, oppsøkte jeg tiurleiken jeg vet om "et sted i Stjørdal". Det var her jeg for fire år siden hadde tidenes beste opplevelser to morgener på rad. Flere tiurer, mye slossing, paring av et titalls røyer og til alt overmål: Skifte av sjefstiur den siste morgenen!

Ikke rart jeg gikk hjem fra denne tiurleiken for fire år siden godt fornøyd etter store naturopplevelser på virkelig nært hold!

Så skjer det: De neste årene har denne leiken bare vært en skygge av seg selv. Her har det ikke vært spill og slossing i sentrum av leiken (den samme snøflekken) og heller ikke på andre snøflekker i området. Kanskje er det gaupa som har gjort et innhogg, ivrige jegere om høsten, forstyrrelser eller hogst av skog. Ikke vet jeg. Faktum er at det heller ikke i år er noe fræs på denne flotte leikplassen. Men, tiur er det i området, antar det er fra 2 - 4 individer. Hvorfor sloss de da ikke?

Bildene viser (sett ovenifra): 1) Tiurleiken slik jeg fikk festet den til brikken for fire år siden. 2) Sentrum av leiken slik den ligger der urørt også i år. 3) Enkelt spor etter en tiur som har vært innom en snøflekk. 4) Tiurskit under nattkvisten - fant fire slike. 5) Fotavtrykk etter hva? Gaupe? Diameteren på Nikondekselet er 7,5 cm.

Blåveis - kanskje den aller vakreste?

2011-04-24T21:39:00.003+02:00

På Skatval er det rikelig med blåveis, i kalkrike skråninger. Varmen de siste dagene har gjort at alle nå står i full blomst. Ja, noen har allerede vist seg fra sin fineste side denne våren.

På en fottur rundt Alstad i dag måtte jeg bare legge meg ned å bruke nærobjektivet (300s + 105/2.8) på noen av de mange og vakre blåveisblomstene.

I sollys blir blåfargen ikke akkurat blå. Da kan det faktisk være en fordel å lage skygge på selve blomsten, mens bakgrunnen gjerne kan males med vakkert vårlys. I dag fra ei sol som ikke har varmet slik i april siden målingene startet på 1800-tallet.

Problemet med slik vårvarme vi nå opplever, er at våren nærmest eksploderer. Dermed blir det i overkant hektisk for en stakkar som gjerne skulle ha festet det meste til minnebrikken.

Stort lemenår - i Vålådalen

2011-04-23T22:34:00.005+02:00

De siste par dagene har vi vært i Vålådalen i Sverige, en spennende dal ikke langt unna Åre. Selv om området preges av spredt bebyggelse, hytter, veger innover dalen og nå i påska godt med tilreisende, byr dette området også på mye spennende og urørt natur. Store deler av dalen er da også fredet som naturreservat.

Lørdag morgen sto jeg tidlig opp og kjørte på vegene i området. Det myldret av lemen overalt. Det så vi forresten allerede da vi passerte svenskegrensa. Langs E14 og helt inn i Vålådalen var det mange flatkjørte lemenlik å se på asfalten.

Morgenturen i fred og ro, med lite annen biltrafikk, gjorde at jeg lett kom nært innpå flere av de vakre små gnagerne. For lemenet er virkelig en sjarmerende skapning, kledd i varme farger i tillegg til kontraster i svart og hvitt.

Det kan definitivt konstateres at populasjonen av lemen vi fikk med oss på svensk side i påska, er det største antall lemen vi har sett på flere tiår! Det lover godt for hekkesesongen for arter som tradisjonelt er avhengig av nettopp et godt lemenår. Om ikke lenge vil nok antall lemen stige kraftig også på norsk side. Kanskje vil vi i lavlandet etterhvert kunne oppleve et virkelig stort lemenår. Det er det lenge siden det!

To av bildene jeg viser her er tatt med D700 + 500/4 i morgenlyset. De to andre bildene er tatt med D300s + 18-200/3.5-5.6 på ca. en halvmeters avstand. For ordens skyld; det ilsinte lemenet "sprakk" ikke og pilte avgårde etterpå.

Traner ved Svorksjøen

2011-04-21T23:09:00.006+02:00

Det ble ingen tranetur til Hornborgasjøen for meg denne våren. På det meste var det rundt 15.000 traner der for vel to uker siden. I går var tallet sunket til under 200. Det betyr at mange tusen traner nå er på veg til hekkeplassene rundt i Sverige og i Norge.

Vi hadde derfor en viss forhåpning om å komme over noen få da vi i ettermiddag la kjøreturen over Melhus, Hølonda og Svorkmo før vi returnerte til Skatval.

Ganske så riktig! På et jorde ikke langt unna Svorksjøen gikk en flokk på rundt 50 traner og beitet på en åker rett ved vegen. Ved å rygge langs en gårdsveg fikk jeg tranene på førersida av bilen. Dermed kunne jeg ta noen bilder fra bilvinduet (D700 + 500/4) uten å skremme dem.

Selv om det ikke ble tur til Hornborgasjøen, ble det likevel tranebilder denne våren, takket være den store traneflokken ved Svorksjøen. Forøvrig den største flokken med traner jeg noen gang har sett under vårtrekket i Trøndelag.

Kortnebbgjess og gråhegre på lang avstand

2011-04-19T20:59:00.004+02:00

Dagens foto-og fuglerunde gikk til blant annet Fiborgtangen ved Skogn. Her holdt rundt 3000 kortnebbgjess til i fjæreområdet ved utløpet av elva. Heldigvis er det slik her at fuglene ikke lar seg skremme så lett. Så må man også holde seg på relativt lang avstand.

Ved dette stedet er det så godt som umulig å få til noen nærbilder av gjessene. Nå er ikke det akkurat alltid poenget. Mest fornøyd ble jeg med dette bildet, der noen få av den store flokken med kortnebbgjess satt i åpninga av deltaet. Hva stokkene har vært brukt til tidligere, vet jeg ikke. Nå ble de en ekstra dimensjon på akkurat dette bildet.

På veg over mot Frosta via Ekne kom jeg over ei gråhegre ute på den skjøre isen ved ett av vannene. Selv om avstanden her også var stor, ble det et litt spesielt bilde. Stråene i forgrunnen ble minst like viktige som selve fuglen.

Blomstrende tysbast, snøklokker og hestehov

2011-04-18T22:44:00.006+02:00

En av vårplantene som er først ute med blomstring er tysbast. Denne busken hører med til de litt spesielle. Her spretter blomstene ut lenge før de grønne bladene vokser fram. Tett i tett med vakre rødlige blomster ytterst på hver grein er typisk for denne planten. Aller ytterst dukker etter hvert de grønne bladene fram.

Jeg har mitt favorittsted i Stjørdal hvor denne busken forekommer i relativt stort antall. Dagens visit til dette området viste seg å være i rett tid. Her stod mange av tysbastbuskene i full blomst. Dermed ble det noen bilder av tysbast også dette året!

I det samme området blomstret også noen snøklokker. Disse er vakre nå før mange av de andre plantene vokser fram. Både tysbast og snøklokker er nok plantet ut og hører dermed ikke naturlig til i dette området, men vakre var de likevel!

På veg til Midtsandan og fuglestudier av mange hundre ender som for tida beiter på silderogn, kom jeg over denne tua med hestehov i vegkanten. Her gikk det an å legge seg ned bak blomstene. Dermed ble det et hestehovbilde som jeg ble rimelig godt fornøyd med.

Godt år for kattugla?

2011-04-17T13:24:00.003+02:00

For ei uke siden fikk jeg en positiv melding angående den ene kassa beregnet på kattugle og som jeg har i skogen ved Dregsetve. Ingar Jostein Øien, fagkonsulenten i NOF og leder for kattugleprosjektet i NOF avd. Nord-Trøndelag, hadde sjekket innholdet i kassa mi. Der var det nå hele 5 egg!

Dermed er kattugla i gang igjen dette året. Dagens lille skogtur, langt unna kassa, ga også noe positivt for kattugla. På bakken er det ingen tvil om at det i år er godt med smågnagere! Her var det nemlig mye spor å se etter vinterens aktivitet under snøen!

Kattugla er avhengig av et godt smågnagerår for å kunne fostre opp alle ungene (i alle fall går det da ikke så mye utover småfuglebestanden i området). Men, dermed er det ikke sikkert at den lykkes denne gangen heller. Andre farer kan true.

En av dem er måren. De siste årene har dessverre kassa mi blitt hjemsøkt av mår. Dermed har det ikke blitt vellykket hekking for kattugla, selv om den har lagt egg.

Nå krysser jeg fingerene og håper det beste. Bildet av kattugleungen som jeg viser her, og som hadde klatret opp i ei furu etter å ha forlatt kassa noen dager tidligere, er nemlig mange år gammelt.

Tjeld i regnvær

2011-04-16T15:41:00.004+02:00

I mangel av stork lørdag morgen (ble kun sett grytidlig - antaglig forlatt Stjørdal) oppsøkte jeg flere fjæreområder i Stjørdal.

I Vikanbukta fuglefredningsområde satt dette tjeldparet i flomålet og sturte. Ikke så rart kanskje. Det nærmest bøtta ned fra en regntung himmel.

Om ikke lenge er tjeldparet klar for en ny hekkesesong. Paret på disse bildene har forlengst okkupert sin del av den lange fjæra i Vikanbukta.

Med D700 + 500mm (og delvis nedskrudd førervindu) ble det bare solblenderen som ble gjennomvåt under denne korte fotoøkta. Kjekt med "bilfoto" også denne gangen!

Stork i Stjørdal!!!

2011-04-15T21:42:00.003+02:00

Dagens store ornitologiske sensasjon var nok storken som plutselig dukket opp i Stjørdal. Det var visstnok ei ung dame ute og trillet en nyfødt i vogn, som først kom over storken. Nå hadde vel storken der forlengst gjort jobben sin...

Alarmen gikk i det ornitologiske miljøet. I løpet av ettermiddagen og kvelden var det godt med fugleinteresserte som tok turen til Sutterøleiret og "Lecadammen" for å få tatt sjeldenheten i øyesyn. Sist en stork ble sett i Stjørdal var så langt tilbake som i 1981.

Selv fikk jeg meldning på mobilen (Takk Bård!), men dessverre var jeg billøs. Kona hadde nemlig bilen vår i dag. Opprydding av kapp etter husbygginga gjorde at jeg først kl. 19.30 kjørte hjemmefra.

I litt dårlig kveldslys fikk jeg likevel tatt noen bilder av storken, bilder som ikke mange fikk tidligere i dag. Storken lettet fra dammen og fløy rundt i området, antaglig på leiting etter et egna tre for overnatting. Nok en gang var det bilen som ble min kamuflasje, der jeg til slutt fikk storken godt plassert oppe i treet.

Blir nok en avstikker innom Sutterøleiret i morgen også. Ikke hver dag det er stork i Stjørdal sjø!!!

Flott kveld på Flatholmen!

2011-04-14T21:47:00.004+02:00

Onsdag kveld var en ekstra vakker og fin kveld, med god temperatur og sol fra skyfri himmel. Fikk frigjort hele kvelden og var ute til sola gikk ned. Første stopp var Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde. Godt med fugl her nå, med blant annet et par av den sjeldne snadderanda.

På Skatval ble det heller beskjedent med bilder. Likeledes inne ved Stjørdal sentrum. Der fikk jeg sett over både Halsøen og Langøra. De siste timene denne kvelden gikk jeg rundt på Flatholmen i Muruvik. Dette friområdet er nærmest som en liten perle å regne.

Her ute blomstrer rødsildra nå for fullt. Jeg talte flere titalls små tuer. Vinteren har vært hard her nede i fjæra. Mange av rødsildreplantene var relativt små og med beskjeden blomstring. Men, et par brukbare bilder ble det da.

Også svabergene på Flatholmen var verdt noen bilder, med kraftige sprekker fylt med fjorårsgras og lav kveldssol.

Også ved Flatholmen var det et yrende fugleliv, særlig ved den lille holmen som ligger utenfor selve Flatholmen. Med blikkstille fjord og medbrakt teleskop, fikk jeg en topp og flott vårkveldsopplevelse!

Rød og blå blåveis + kortnebbgjess

2011-04-10T15:19:00.004+02:00

Endelig ble det litt varme og fotolys igjen. Da tok jeg med meg makroobjektivet og gikk ikke langt unna oss her ved Dregsetsve på Skatval. Der vet jeg at blåveisen allerede har begynt å blomstre. Enda er det litt tidlig. Dessuten er våren sein i år.

Vel framme fant jeg to røtter med flere planter i full blomst. Det spesielle med dette stedet er at noen av blåveisene har helt røde blomster. De to bildene som jeg viser her, er tatt bare 30 cm fra hverandre. Dermed er det ingen tvil om at det må være noe genetisk som gjør at enkelte blåveisplanter setter slike røde blomster. Jordsmonnet på dette stedet er i alle fall helt likt.

Nå er det ikke helt uvanlig i botanikken at planter som er både røde eller blå til vanlig, kan ha fargevarianter. Også helt hvite blåveisblomster har jeg hørt om.

Mens jeg lå slik på bakken, hørte jeg årets første flokk med kortnebbgjess. Rundt 70 individer hadde tydelig retningen innover fjorden. I følge grunneieren ved dette stedet hadde han sett en flokk også for et par dager siden. Også kortnebbgjessene er noe seinere ute enn til vanlig.

Dette bildet av kortnebbgjessene er tatt inne ved papirfabrikken på Skogn for tre år siden. Kanskje blir det en dag innover fjorden i påska for å ta nye fotomotiver av kortnebbgjessene.

Uansett, det våres ute i naturen nå!